Nye Nettavisen. Foto: skjermdump
Nye Nettavisen. Foto: skjermdump

Nettavisen satser i bredden

Dristig redesign eller villspor?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Nettavisen la i dag om designet på forsiden. På brede kontorskjermer er resultatet oppsiktsvekkende.

Journalisten ringte innovasjonssjef Pål Nisja-Wilhelmsen i Nettavisen for å gratulere ham med omleggingen. Nisja forteller at fem programmerere og designere har jobbet heltid siden august med å bygge om avisen og at det meste er gått veldig greit.

Større frihet

– Vi har fått en dynamisk forside som endrer seg med brukernes skjermstørrelse, forteller han. – Samtidig gir omleggingen den enkelte journalist langt større kontroll over utforming og innhold. Målet har vært å bevege oss lenger bort fra papiravisenes utforming og samtidig få mer av deres skreddersøm.

Nettavisens journalister har med omleggingen fått mer kontroll over faktabokser og annen tilleggsinformasjon, bildekaruseller og listing av relaterte saker. Videreutviklingen gjør at publiseringssystemet (Escenic) presenterer journalisten for mulig ekstramateriale. Samtidig er bildeflyten forbedret og Photoshop erstattet av FotoStation i nyhetspubliseringen.

Vidsyn

– Men den breie forsiden, leser folk virkelig så langt på tvers?

– Det er et godt spørsmål Vi vil antakelig fort se hvordan vi skal bruke denne muligheten. De fleste leserne har en oppløsning på 1280 punkt i bredden, noe som gir dem én av de to ekstra høyrespaltene.

Nisja-Wilhelmsen forteller at åpningsmodellen innebærer at tilleggsinformasjon i kategorien «nice to have» havner til høyre i skjermbildet. Han tror klikkmåling og etter hvert testing av hyppige og helt ferske brukere, antakelig med en målemetode som Eyetracker, som måler hva brukere faktisk fester blikket på, vil vise om plasseringen fungerer.

Prosjektet ble startet i august 2007, og programmeringen begynte for alvor sist høst. Omleggingen har vært testet de siste ukene, ifølge innovasjonssjefen uten vesentlige problemer.

Han forteller at ekspertise hos stavekontrolltjenesten Tansa og i Escenic har deltatt i utviklingsarbeidet. – Tidligere endringer har gjerne gjort produksjonen mer komplisert for journalistene. Denne gjør arbeidet lettere, bedyrer han.

Det du ser, det du får

Nettavisens omlegging innebærer også en første innfasing av såkalt Ajax-funksjonalitet, der endringer i artiklene kan speiles fortløpende under produksjon i en versjon lik den leserne får se. Det siste er også tanken bak Dagbladet.nos nye publiseringsplattform, som er selvbygd og heter Labrador. Der skal i prinsippet hele forsiden redigeres med Ajax-funksjonalitet.

På Nettavisen gjelder det i første omgang artikkelelementer og noen forsidebokser, men Nisja-Wilhelmsen sier han håper å ha liverapportering av nyheter i samme publiseringsformat snart.

Powered by Labrador CMS