Denne uka skrev Kode24 om at Nettavisen flere ganger har brukt bilder som er generert av kunstig intelligens (KI),
i motsetning til praksis i resten av bransjen.
Til avisa sier utviklingsredaktør i Nettavisen Pål Nisja-Wilhemsen
at stock-bilder som til vanlig brukes som illustrasjonsbilder er både kjedelige,
dårlige og amerikaniserte.
– Kunstig intelligens slår stockfoto i 4 av 5 tilfeller. Det gir rett og slett en ny, kreativ visuell mulighet. Hvor vi i større grad styrer hva vi får enn en tilfeldighet om et bilde finnes, sier Nisja-Wilhemsen til Kode24.
Fotoansvarlig i Teknisk Ukeblad (TU) Eirik Helland Urke delte artikkelen til Kode24 i en
lukket gruppe for norske pressefotografer på Facebook for å få i gang en
debatt om temaet.
Her spør han: «Tenker alle her at AI-bilder i redaksjonelle medier er dødssynd, eller
kan det være OK hvis merkingen er god nok?».
Eirik Helland Urke er selv glad i å eksperimentere med foto.Eirik Helland Urke / TU
– Det er vanskelig å sitte i ro og tenke at dette skal vi ikke forholde oss til. Det er viktig at vi får kunnskap om hva denne utviklingen innebærer og ha en diskusjon rundt det, sier Urke til Journalisten.
I TU-redaksjonen behandler de KI-bilder som manipulerte bilder.
– Vi har foreløpig en ganske streng tolkning av dette, i motsetning til Nettavisen. Men KI er noe som treffer vår og alle andre bransjer hardt nå, og vi er nødt til å diskutere hvilke muligheter som finnes og hvor grensene bør gå, sier han.
Derfor vil han ikke være kategorisk mot bruk av KI til feks illustrasjoner, dersom det er opplagt for leseren hva de ser.
– Det aller viktigste er å verne om vår tillit og troverdighet hos leserne, og som fotojournalist er jeg først og fremst opptatt av å dokumentere virkeligheten.
Annonse
Uregulert praksis
I kommentarfeltet under innlegget til Urke, er meningene delt. Noen mener norske redaksjoner bør bruke KI-bilder i større grad, noen mener de kun bør brukes som illustrasjonsbilder.
Andre sier at så lenge de er merket så er det innafor, mens flere mener man skal være forsiktige i bruken.
Visuell redaktør i NTB, Christina Dorthellinger Nygaard, er en av de som har engasjert seg i diskusjonen på Facebook. Til Journalisten sier hun at NTB foreløpig har strenge regler rundt bruken av KI-genererte bilder.
Med en bildebase med 400 millioner bilder som distribueres landet rundt, kan de ikke bare la slike bilder strømme inn i basen så lenge de juridiske og etiske aspektene ikke er regulert eller noe mer avklart, sier hun.
– Selv om noe er mulig, betyr det ikke at det bør gjøres. I NTB jobber vi mye med bilderettigheter, og vi ønsker ikke at kundene våre skal kjøpe bilder der rettigheter ikke er juridisk avklart. Vi ønsker heller ikke å motta slike bilder. Vi velger å være tilbakeholdne foreløpig, sier hun til Journalisten.
Det er særlig problematisk å bruke KI-bildene i nyhetssaker, utenom de få gangene saken faktisk handler om temaet, sier Dorthellinger Nygaard.
– Jeg ville vært veldig forsiktig med bilder som ikke er ekte, for da er situasjonen heller ikke blir erkjent som ekte. Uansett hvor godt bildene er merket, så fører vi leserne bak lyset når vi bruker slike bilder, sier hun.
Mister troverdighet
Sett fra et juridisk ståsted, er det foreløpig nasjonalt og internasjonalt uavklart og uregulert om hvem som har opphavsretten til KI-genererte bilder. Er det selvstendige verk? Eller består de av andre opphaveres åndsverk? Eller en mellomting?
Dorthellinger Nygaard har forståelse for at mediehusene ønsker å prøve seg frem, men mener at en uønsket konsekvens vil kunne være at skillet mellom ekte og falske bilder etter hvert vil viskes ut på bekostning av journalistikken og medienes troverdighet.
– Vi må tenke oss godt om, fordi det vi gjør nå er ikke reversibelt. Alle disse KI-bildene kommer til å ligge ute for alltid, og det er mulig det vil få konsekvenser fremover.
Annonse
Vern om journalistens integritet
Høsten 2022 publiserte NRK et illustrasjonsbilde generert av KI til en sak om strømpriser, og oppdaget deretter at bildet var falskt. Det
utløste en debatt i mediebransjen.
Flere, deriblant NRK og Aftenposten, uttalte
at de aldri skulle bruke slike bilder dersom det kunne være noe tvil om de var
ekte eller ikke. Dette for å verne om det journalistiske fotografiets
troverdighet, slik det er formulert i Vær Varsom-plakaten, punkt 4.11.
Nisja-Wilhemsen i Nettavisen sier til Journalisten at de har interne regler, men at de har utviklet seg. Planen er å ha på plass nye regler snart.
I artikkelen påpeker Kode24 at Nettavisens markering av
kunstige bilder hverken er tydelig eller konsekvent. Eksempler på krediteringer
er blant annet til «Midjourney», «Discord», «AI» eller ingen merking.
Det er flere norske medier som er engasjerte i KI-utvikling og problematikkene rundt tema. Dorthellinger Nygaard mener det er det viktig å teste og følge med på utviklingen av KI.
I fremtiden vil det finnes digitale verifiseringsverktøy som vil kunne finne tilbake til bildenes opphav, sier hun. Noen av initiativene som jobber med dette heter Project Origin og Content Authenticity Initiative (CAI), og samarbeider med store selskaper som blant annet Adobe, Nikon og Canon, samt medieorganisasjoner som New York Times, AFP og Reuters.
– Tanken er at vi skal kunne markere veldig tydelig hva som er ekte og formidle det til leserne. Sannhetssøkende journalistikk er under press, og det vil føre til større utfordringer fremover, sier hun.
Enn så lenge er det svært viktig at redaksjonene holder seg oppdaterte og at de er tydelig med merkingen av bildene. Dorthellinger Nygaard mener det ikke er nok å skrive «Midjourney » eller «Discord».
– De færreste vet at disse er programmer som genererer KI-bilder. Men selv om det merkes veldig tydelig at det ikke er ekte bilder, er vi egentlig ikke i mål, fordi ikke alle leser bildetekstene uansett. Og da blir bildene villedende, sier hun.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Nettavisen ikke har interne regler for bruk av KI-bilder. Utviklingsredaktør Pål Wilhelmsen-Nisja påpeker at de har regler, men at disse har endret seg underveis. Nye regler skal være på plass i løpet av mai.
