Anders Brenna er forretningsutvikler i Knowit. Foto: Birgit Dannenberg.
Anders Brenna er forretningsutvikler i Knowit. Foto: Birgit Dannenberg.

Angriper Aftenpostens regnestykke

Det er ikke suksess i nettbetalingen selv om antall abonnenter viser seg å øke, sier Anders Brenna. Men privatøkonomene mener betalingsviljen er stor.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

- Når mediene skryter av å konvertere papirlesere til digitale lesere, blir det omtrent som at de skryter av å fremskynde papiravisens død. Det er dumt så lenge man fortsatt får bedre betalt for annonseløsningene på papir, sier Anders Brenna.

Noen har suksess

Mandag fortalte Journalisten at flere av regionavisene har opplevd vekst i antall abonnenter gjennom det siste året.

Anders Brenna har siden nettbetalingen gjorde sitt inntog i etablerte norske medier vært sterkt negativ til inntektsmodellen. Ikke nettbetaling isolert, men å reise betalingsmurer rundt domenene. Nesten til det kjedsommelige har han gjentatt sitt budskap, annonseformatene er der satsingen bør finne sted. Annonseformatene bør bli bedre. På den måten vil inntektene øke.

- Økningen er selvsagt hyggelig, men den er mikroskopisk. Den veier på ingen måte opp for annonsekronene de taper på å fremskynde overgangen fra papir til nett. De sliter også ekstra mye med konkurransen fra Google og Facebook som følge av dette. For meg gjør det vondt å se at mediene tenker kortsiktig, mens de børsnoterte kommersielle amerikanske aktørene har en langsiktig horisont.

Her finner du Journalistens dekning av nettbetaling i norske medier.

Brenna mener Aftenpostens løsning ikke er noen suksess, men snarere har gitt mediehuset en dårligere posisjon for fremtiden. VG derimot erkjenner han har gjort suksess med VG+.

- De har bygget opp en ny tjeneste fra bunnen av, og har ikke måtte konvertere eksisterende kunder.

Hva med annonsene

- Hvis nettavisene hadde brukt like mye krefter på nettannonsene som på betalingsløsningene, kunne de prioritert å utvikle annonseformater som tilfører leserne noe i stedet for bare å kjøre på med standardformater som er dårlige.

- Men du mener altså at nettbetalingen ikke er en suksess, selv om det fører til flere abonnenter?

- Ja, jeg mener at det ikke er noe suksess. De kan og bør slå seg selv på brystet for de abonnentene som har gått fra ikke-betalende til betalende lesere. Den delen er en suksess.

Betalingsvilje

Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand har selv lang fartstid fra journalistikken. Blant annet som redaktør i DinSide. Hun at Kari og Ola Nordmann neppe vil betale mindre for redaksjonelt innhold, selv om man er vant med å få mye gratis.

- Slikt vil utgjøre en stadig større utgiftspost for flere. Den totale kostnaden for mediebruk tror jeg bare vil øke på sikt. Men oppstår usikre tider, så skrur folk litt igjen. 

I flere medier synser økonomer om at lavere oljekurs og kronekurs kan svekke privatøkonomien. Husholdningene kjøper stadig flere medietjenester som avisabonnement, kabel-TV, internettabonnement, noen apper og kanskje en strømmetjeneste eller to. Det er lett å miste oversikten. Vanligvis kuttes det som anses for å være luksus eller ekstragoder først. Det kan være at abonnementet på avisen ryker når det kuttes.

I en undersøkselse utført av konsulentselskapet Deloitte i fjor, svarte kun 7 prosent av de spurte «ja» på spørsmålet om de er «villig til å betale for nyheter på nett». Unikt innhold som ikke fins gratis, nyhetsanalyser med dybde og merkevarer å stole på er det som skal til for å øke viljen til å betale.

- Fortsatt er mye gratis på nettet. Kan være en fare at folk ser på det som unødvendig om vi får det trangere, sier Picard og legger til at det ikke ser særlig dystert ut så langt med lav arbeidsledighet og lav rente.

- Betalingsviljen øker også fordi det er blitt enkelt å betale for ting på nett. Det taler for å benytte oss av tilbudene. 

Uten oversikt

Hos DnB konstaterer forbrukerøkonom Silje Sandmæl at forbrukerne følger det samme mønsteret for avisabonnement som medlemskap på treningssenter.

- Det er typisk nordmenn å være passive brukere av abonnement. Jeg tror ikke terskelen for å etablere abonnement er særlig stor.

Sandmæl har nylig gjennomført en undersøkelse hvor hun spør forbrukerne om de har oversikt i økonomien sin. Ja, svarer de, men svaret sitter lengre inne når de får spørsmål om hvor pengene går. Da er rådet å kutte eller fryse utgifter som ikke er strengt nødvendige, som kanskje avisabonnement.

Likevel tror forbrukerøkonomen det ikke vil bli færre medieabonnementer i husholdningene. Folk vil kjøpe strømmetjenester for musikk og tv. De må ha nett, kanskje også vanlig tv og en avis eller to.

- Folk vil være friere til å bestemme hva og når de skal se. Dette har økt med tilbudene på disse tjenestene. 

Powered by Labrador CMS