Yvonne Svae-Grotli og Morgenbladet arbeider for å få til mikrobetaling snart. Foto: Ellen Lande Gossner
Yvonne Svae-Grotli og Morgenbladet arbeider for å få til mikrobetaling snart. Foto: Ellen Lande Gossner

Morgenbladet vil teste mikrobetaling

Snart klar for å teste kjøp av enkeltartikler. De store venter ennå.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag skrev Journalisten at Fædrelandsvennens sjefredaktør Eivind Ljøstad stiller seg positiv til å innføre mikrobetaling av artikler. Det betyr at lesere kan kjøpe seg tilgang til enkeltartikler for en lav sum uten å måtte kjøpe dagspass eller abonnement for en uke eller en måned.

Vil eksperimentere

Digitalansvarlig i Morgenbladets markedsavdeling Yvonne Svae-Grotli sier til Journalisten at det arbeides med dette i Morgenbladet.

– Vi hører at dette er noe brukere generelt ønsker seg, og vi jobber alltid med å kunne tilby gode, brukervennlige løsninger som svarer til forventningene brukerne har. Mikrobetaling er derfor noe vi vil eksperimentere med, sier hun til Journalisten.

Likevel er det en del ting som må på plass først. Siden det vil være snakk om mindre beløp, mener hun det ikke vil være hensiktsmessig å ha et system hvor man legger igjen kredittkortopplysninger for å kjøpe artikler.

– Vi vil ha på plass mobilbetaling og der ser vi for oss sms-betaling i første omgang. Forhåpentlig vil vi kunne teste det ut i første halvår i år, sier Svae-Grotli.

Så langt har de ikke sett særlig på prising av artiklene, men heller valgt å prioritere det tekniske først. I skrivende stund tilbyr Morgenbladet ukepass til 49 kroner. Dette er en sum som også vil kunne betales per mobil når løsningen er på plass.

En del av den fremtidige løsningen

Ansvarlig redaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende (BT) stiller seg ikke bare positiv til mikrobetaling, han mener det er helt nødvendig og noe som kommer:

– Det er en veldig spennende tanke. Jeg er overbevist om at det er en del av den fremtidige løsningen for brukerbetaling for å klare å finansiere journalistikk i en digital verden, sier Hjertenes til Journalisten.

Likevel er det ikke aktuelt med det første. Han sier BT ikke har noen løsning å koble seg umiddelbart på.

– Det er noe som blir snakket om og som vi syns er spennende. Men vi er en del av et fellesskap med teknisk rigg og lignende. Til spørsmålet om hva som er den riktige strategien for å lykkes med brukerbetaling innenfor journalistikken, har vi et arbeid med hva som er riktig å gjøre. Men som en del av det er jeg sikker på at mikrobetaling er riktig.

Mikrobetaling som supplement

Kommersiell direktør Tor Jacobsen i Schibsteds abonnementsaviser sier til Journalisten at mikrobetaling er noe de følger nysgjerrig med på. Det handler om flere spor som kan være spennende, men det foreligger ingen konklusjoner ennå.

– Men først må det blir enklere å kjøpe både artikler og abonnement. Personlig tror jeg at abonnement uansett vil være den store viktige driveren innen brukerinntekter, men at mikrobetaling kan bli et spennende supplement. Ser du mot Netflix og Spotify er det en grunn til at disse har abonnementsmodeller.

Jacobsen sier at dersom man skulle fått en slik kjøpsmulighet opp å stå er det viktig med en form for transparens. Altså slik at for eksempel Schibsted kan melde til brukerne om at nå har du kjøpt så og så mange artikler, dermed vil det lønne seg med et abonnement.

Han tror at særlig blant de yngre leserne vil det være en del spennende muligheter. Men, understreker han, det må være ekstremt lett å komme i gang. Og dagens system innen nettbetaling gjør ikke akkurat det.

For når alle mediekonsernene har hvert sitt ID-program og ingen av disse snakker sammen, innebærer det at brukerne må ha opptil flere forskjellige konti hvor de legger inn betalingsopplysninger. Det fører sjelden til en god brukeropplevelse.

– Skal vi få til mikrobetaling er det en fordel for bransjen å samles om felles innlogging og betalingssystemer. Vi må ha bransjestandard. Det er også en stor fordel for brukerne fordi det skaper mindre frustrasjon og gjør det lettere å koble seg på.

Jacobsen tror ikke bransjen vil havne på nederlandske Blendle da det vil gi brukerne enda en plattform å forholde seg til.

– Når tror du vi får mulighet til mikrobetaling i Norge?

– Det kan fort skje at det blir testing på mikrobetaling i løpet av året, eventuelt neste år.

Kristin Monstad og Drammens Tidende får tilbakemeldinger fra<br>leserne som ønsker mikrobetaling.
Kristin Monstad og Drammens Tidende får tilbakemeldinger fra
leserne som ønsker mikrobetaling.

Abonnement viktigst

I Drammens Tidende mener sjefredaktør Kristin Monstad det er tid for en god og grundig diskusjon om mikrobetaling innad i Amedia. 

Hun opplever at behovet blant leserne er åpenbart og at de i mediehuset stadig får tilbakemeldinger med ønske om å kunne kjøpe artikler enkeltvis på nett. 

- Samtidig er vi inne i en positiv abonnementsutvikling og det har førsteprioritet hos oss nå. 

Sjefredaktør Amund Djuve skriver i en epost til Journalisten at de i mediehuset Dagens Næringsliv utreder ulike former for betaling, inkludert mikrobetaling for enkeltartikler. Men så langt er det ikke tatt noen beslutninger.

– I dag er dagspass DNs mikro, forklarer han. Dagspasset gir leseren tilgang i ett døgn og koster 45 kroner.

Ikke på dagsorden i Nordlys

I Nordlys er mikrobetaling stadig gjenstand for diskusjon. Sjefredaktør Anders Opdahl forklarer at de så sent som denne uken diskuterte modellen. Men det foreligger ingen planer om å innføre en slik ordning. Opdahl sier som Ljøstad i Fædrelandsvennen at det skal lønne seg å være abonnent.

Sjefredaktør Anders Opdahl i Nordlys. 
Sjefredaktør Anders Opdahl i Nordlys. 

Han forteller at foreløpig er abonnementsmodellen digitalt ganske vellykket. I skrivende stund forteller Opdahl at Nordlys har 1.450 flere digitale kunder enn for ett år siden. Disse betaler rundt 150 kroner i måneden for å lese landsdelsavisen.

Også Nordlys hadde dagsabonnement. Dette kostet sju kroner, men var ifølge Opdahl ikke bærekraftig. For det er nettopp bærekraft det handler om sett fra hans ståsted. Ikke klikk eller unike brukere.

– Opp mot 50 prosent av våre saker er lukket. Antallet lukkede saker er viktig. Det betyr at vi har et mindre varelager på den åpne delen av nettavisen.

Han forklarer at innsnevringen av gratisinnhold ga rundt 20 prosent færre klikk, men at det rent økonomisk ikke er merkbart.

– Vi må som bransje slutte å telle klikk og heller telle kronestykker. Det er det siste som gir lønn til de ansatte. Altså, trafikk er viktig - men bærekraft er viktigst.

Redaktøren har stor tro på abonnementsmodellen. Så sent som tirsdag denne uken fikk Nordlys 29 nye digitale abonnenter. Mikrobetaling ser han ikke for seg i nær framtid.