New York Times er blant avisene som løftes frem som eksempler på unntaket. De lykkes med nettbetaling. Foto: Haxorjoe/Wikimedia Commons
New York Times er blant avisene som løftes frem som eksempler på unntaket. De lykkes med nettbetaling. Foto: Haxorjoe/Wikimedia Commons

I USA utgjør inntektene fra nettbetaling forsvinnende liten andel

Washington (NTB-AFP): Betaling for å lese nettaviser skulle være redningen da papiravisene opplevde krise og fallende opplag. Men med få unntak har ikke disse inntektene betydd mye.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Av Per Christensen, NTB

Dette viser en studie som forskere ved Universitetet i Sør-California står bak. Endrede lesevaner hos forbrukerne og en omstilling fra papir til digitale nyheter har ikke innfridd forventningene, heter det.

Nå søker mange mediehus nye strategier for digital nyhetsformidling og forhåpentlig nye inntekter.

LES OGSÅ: Åtte av ti nettaviser i USA tar betaling fra leserne

De pengene som klinger i kassen fra nettlesing med betaling, utgjør bare en liten del av avisindustriens inntekter. Anslagene variere fra bare én prosent i USA til 10 prosent internasjonalt, heter det i en av studiens konklusjoner.

Ikke overraskende

Det overordnede og ikke særlig overraskende funnet er at brukerne er langt mindre villig til å bruke penger på å lese aviser på nett enn på fysiske aviser. Mediehus er i en klemt situasjon ettersom annonser på nett innbringer forholdsvis lave inntekter, samtidig som fallende opplag betyr inntektsbortfall også her.

Alan Mutter har bakgrunn fra avisverdenen, men jobber nå som rådgiver for avisbransjen. Han sier at betaling for tilgang til nettaviser fungerer etter hensikten i forholdsvis få tilfeller.

LES OGSÅ: Personaliserte nyheter bekymrer oss

Han trekker fram The New York Times, Wall Street Journal og Financial Times som aviser som gjør det forholdsvis bra. Dette, mener han, er fordi disse avisene har ord på seg for å ha eksklusivt stoff.

– Det er vanskelig for en nettavis som bare bringer såkalte vanlige nyheter, å ta betalt, når man kan finne det samme gratis ved et par tastetrykk, sier Mutter.

Slå tilbake

Han tror også at krav om betaling kan slå tilbake, ettersom det reiser en skranke mellom stoffet og en tilfeldig leser som bare ramler innom siden. En undersøkelse fra American Press Institute i år viser at blant aviser med opplag over 50.000 har 77 av 98 en eller annen form for betaling på nett. Noen blokkerer alt stoff, andre lar leserne lese litt før kravet om betaling dukker opp.

LES OGSÅ: Joda, nettbetaling kan fungere. Problemet er at mediebedriftene ødelegger for seg selv

I Storbritannia har The Independent og The Sun nylig droppet kravet om betaling. Ukemagasinet Newsweek har gjort det samme, men frigir bare et visst antall artikler. Denne modellen er det flere aviser i USA som har valgt.

En undersøkelse fra Reuters’ institutt for journalistikk, tilknyttet Universitetet i Oxford, viser at bare 10 prosent av leserne i engelskspråklige land er villige til å betale for digitale nyheter.

Tallet stiger til 15 prosent i Danmark og Finland, 20 prosent i Polen og Sverige og 27 prosent i Norge.

LES OGSÅ: Nordmenn mest villig til å betale for nyheter

Powered by Labrador CMS