Redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Birigt Dannenberg
Redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Birigt Dannenberg

Rettsvern

(LEDER): Enkeltpersoners ytringer er svært sjelden farlige, til det kreves troverdige oppfordringer til alvorlige forbrytelser.

Publisert Sist oppdatert

Gulating lagmannsrett ga en solid begrunnelse for at bloggeren Eivind Berge ikke kunne varetekstfengsles for sine trusler om å drepe politifolk. Slik gjeldende lov er skrevet, dekkes ikke hans bloggposter av oppviglerparagrafen.

At loven var teknologisk utdatert, har vært kjent lenge. Det er da også rettet opp ved en lovendring. Men Justisdepartementet og politiet har ikke maktet å erstatte gammelt med nytt. Et byråkrati som bruker ti år på ikke å stenge en gatestump for å verne regjeringskvartalet, må rimeligvis også bruke tid på mer kompliserte operasjoner.

Det er godt loven forvaltes av klare hoder som vet å ta vare på rettsvernet også når det blåser en liten bris av panikk i sommerstilla. En rettsstat som nekter å straffe folk der det mangler klar lovhjemmel, er individets beste vern mot vilkårlige maktovergrep.

Nå som fadesen er avslørt, får vi tro at Politidirektoratet og departementet snart nærmer seg 2005 i kalenderen. Da blir offentlige ytringer på nett omfattet av samme straffeansvar som om de sto i lokalavisa. Heldigvis blir paragraf 140 samtidig modernisert på andre områder. Formuleringen om å «forherlige en straffbar handling» går ut, og dermed noe av grunnlaget for å tiltale Berge. Det er en utvidelse av ytringsfriheten og ikke noe å beklage.

De fleste ytringer på nett blir strafferettslig definert som offentlige når nye §184 erstatter §140. Slik de allerede er etter rasismeparagrafen 135a. Deretter blir lovanvendelsen det interessante.

Diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik krevde under sommerens overdrevent opphetede tiggerdebatt at «påtalemyndigheten aktivt må registrere, etterforske og straffe» trusler mot romfolk i mediene. Det er nok særlig nettdebatten hun har i tankene. 

Sjofle og grovt diskriminerende utsagn rammer mange grupper. Det er selvsagt verre jo svakere de er. Nettet gjør hverdagsrasismen mer tydelig, kanskje også mer skadelig. Men det er sjelden grunn til å sende politiet etter sinnatagger.

Enkeltpersoners ytringer er svært sjelden farlige, til det kreves troverdige oppfordringer til alvorlige forbrytelser. Tanken om å statuere eksempel ved å dømme utvalgte for svært allminnelig atferd, er lite demokratisk. For at det virkelig skal endre den digitale samtalen, må mange straffes. Siden det knapt vil skje, er forslaget bare skuebrød.

Det beste vi kan gjøre er å stramme opp debatten i redigerte medier, slik at avstanden til hets i personlige fora blir tydeligere. Og imøtegå fordommene.

Powered by Labrador CMS