Den ene vil ha sitatsjekk som husregel, mens den andre siden avviser krav om få sitatsjekk. I Norge varierer kjørereglene fra hus til hus og i Vær varsom-plakaten gis følgende kjøreregel for sitatbruken:
Punkt 3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist. Punkt 3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.
Får ikke endre alt
Før sommeren bestemte den danske avisen Politiken at sitatsjekk skal være en naturlig del av avisens etiske regelverk. Leserredaktør Bjarne Schilling skriver i en epost til Journalisten at en undersøkelse fra slutten av 2011 viser at det ifølge kildene var feil eller misforståelser i 60 prosent av artiklene som ble vurdert.
Det er nettopp for å redusere dette tallet sitatskikk ble nedfelt i det etiske regelverket. Det ble effektuert like før sommeren.
– Vår fakta- og sitatsjekk kan for eksempel skje på en ubyråkratisk måte over telefonen når intervjuet er ferdig. Da kan kildene peke på det de oppfatter som feil, men det er opp til redaksjonen å vurdere om kilden har rett i sin påstand og dermed skal rette. Vi siterer folk på det de har sagt, og det skal ikke files og broderes på disse utsagnene, sier Schilling.
Setter ned foten
Han viser til New York Times hvor sjefredaktør Jill Abramson har lagt ned forbud mot sitatsjekk. Den amerikanske storavisen med slagordet «All the News that’s fit to print» skal også ha siste ord i hvilke sitater som passer seg på trykk. For snart to uker siden begynte avisens journalister å si nei til kilder som krevde sitatene sendt til seg selv eller sin presseansvarlig for vurdering, redigering eller godkjennelse.
Sjefredaktøren Abramson mener sitater som blir polert ned eller endret ikke tilfører nyhetssaken noe. Hun erkjenner at avisen vil miste nyhetssaker som følge av innskjerpingen.
Samtidig som nei er regelen, finnes det også unntak, forteller hun. Det gjelder saker som inneholder informasjon publikum ellers ikke ville ha fått. Eller om det var drøftet med en av medlemmene i redaktørkollegiet på forhånd.
Også Reuters
Nå er ikke New York Times den eneste storredaksjonen som har satt foten ned for sitatsjekk. Også Reuters gjør det nå. I sine egne etiske regler heter det at kildene eller organisasjonene de arbeider for av og til ønsker å se sitatene som vurderes for publisering.
– Vi bør motstå en slik forespørsel så ofte det lar seg gjøre. Dersom vi må gi fra oss sitater for godkjenning, bør vi ikke gå med på at uttalelsene endres, og vi burde sette en deadline. Vi skal aldri sende artikkelen for godkjenning, skriver Reuters i sitt regelverk.
Du kan lese hele regelverket her.
Da Journalisten skrev om Politikens etiske regler ringte vi et knippe avisredaktører for å spørre om deres holdning. I Bergens Tidende sa sjefredaktør Trine Eilertsen at det skal være lav terskel for å gi sitatsjekk. Det samme gjelder i VG ifølge Espen Egil Hansen. I Nordlys opplyser Anders Opdahl at deres kilder får sitatsjekk om de ønsker det. Det samme gjelder i Aftenposten, forteller Ole Erik Almlid.
Dette er også situasjonen i NTB.
– Jeg er for å gi sitatsjekk, det burde vi ha lav terskel for, men det betyr ikke at det er greit å utnytte ordningen.
Vanskelig
Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB merker en gryende frustrasjon over politikernes sitatsjekk-krav.
I forrige uke toppet det seg. Takket være den nyutnevnte helseministeren Jonas Gahr Støre og justisminister Grete Faremo.
Førstnevnte var på besøk i Trøndelag i midten av forrige uke. Med mediene på heng besluttet statsråden at de i stedet for en kort pressekonferanse heller skulle ha én til én-intervjuer. Vel og bra det, tenkte nok mange reportere. Men da intervjuene var ferdige, krevde Støre sitatsjekk. Dermed går det nesten to timer fra intervjuet finner sted til NTB kan tilby artikkelen over sitt nettverk.
– Det tar voldsomt lang tid, og det forsinker prosessen åpenbart.
Oversjøisk samtale
Den som særlig fikk nyhetsredaktøren til å reagere var justisministeren. Samme dag som Støre var i Trondheim, var hun i New York for å lære om trusselvurderinger. Dette mente NTB var interessant å skrive om og gjennomførte et telefonintervju med Faremo.
Før samtalen avbrytes, gir justisministeren instruks om at hun ønsker sitatsjekk. Noe NTB etterkommer, men da gjør hun seg ifølge Bjellaanes utilgjengelig.
– Det går to og en halv time uten at vi hører noe. Vi forsøker å komme i kontakt med henne, men får ikke svar, derfor velger vi å publisere intervjuet, forteller nyhetsredaktøren.
Altfor lang tid
Nesten en halv time etter publisering blir redaksjonen kontaktet av en engasjert medierådgiver i Faremos stab som spør hvorfor NTB-artikkelen er sendt ut uten at sitatene er godkjent. Svaret er enkelt, det ble forsøkt å få godkjennelse, men det tok for lang tid.
Det går til sammen fire timer fra sitatsjekk sendes til medierådgiveren ringer tilbake og gir beskjed om at sitatene var greie.
– Det er uholdbart. Vi hadde måttet vente i fire timer med publisering. Da ville mange av våre kunder ha gått i trykken. Dersom politikere skal ha sitatsjekk heretter, får de en frist å svare på. De er proffe og må kunne forstå at man ikke kan vente i flere timer i dagens nyhetskamp.
Så tidlig som mulig
Kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen i Justisdepartementet forteller til Journalisten at sitatsjekken ble sendt noe tid etter at intervjuet ble foretatt, og på grunn av tett møteprogram hvor elektronisk utstyr måtte legges igjen utenfor møtelokalene av sikkerhetsårsaker, fikk statsråden ikke anledning til å svare på sitatsjekken. Men dette ble gjort så snart det var praktisk mulig.
– Vi skulle selvfølgelig gjerne ha imøtekommet NTBs behov for raskere tilbakemelding, og dermed raskere publisering. Men dessverre er det ikke alltid omstendighetene står oss bi med hensyn til oppfyllelse av slike ønsker. Vi beklager dersom NTB oppfattet tilbakemeldingen som sendrektig.
Store doktor mor
I VG mandag forteller tidligere sjefredaktør Bernt Olufsen om sin erfaring med Gro Harlem Brundtlands krav til sitatsjekk. I sin ukentlige mediekommentar skriver han at han har flere traumatiske journalistminner fra sine første møter med den daværende statsministeren.
– Hun hadde så mange innskutte bisetninger i resonnement at det var komplett umulig å sitere henne i overensstemmelse med det uttalte. Man måtte ta seg enkelte journalistiske friheter. Så kom manuset tilbake, rettet med rødt som i en dårlig skolestil, skriver Olufsen.
Men, skriver han videre, hun gjorde i hovedsak rettelsene selv. I dag er situasjonen ofte en annen.
