– En risikofylt støttemodell

– Det har vært et krevende og spennende arbeid, preget av friske debatter og tydelig uenighet. Slik beskriver NJ-leder Elin Floberghagen den ett år lange innsatsen i mediestøtteutvalget, som torsdag overleverte sin innstilling til Kulturdepartementet.

Norsk Journalistlag er ikke helt fornøyd med enkelte av de forslagene Floberghagen selv har gitt sin støtte i utvalget. Ikke minst ville NJ, som mener at det er feil å avgiftsbelegge det frie ord, foretrekke nullmoms også for digitale redaksjonelle medier.

Sterkt splittet

– Nullmoms bør innføres for all journalistikk. Men sekundært går jeg og NJ inn for lavmoms for ukepressen og digitale medier, sier Floberghagen i en kommentar til de sterkt splittede forslagene i NOU-utredningen «Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte».

NJ-lederen støtter det såkalte flermedialitetsalternativet, som går inn for fortsatt nullmoms for aviser og fagblader. Omfordelingsaltarnativet forslår en lavmoms på åtte prosent for avisene og fagbladene, mens begge alternativene støtter lavmoms for digitale redaksjonelle medier.

– Et risikoprosjekt

NJ mener det omfordelingsalternativet skaper stor usikkerhet rundt framtidens medielandskap.

– Forslaget er et risikoprosjekt som ikke vil sikre mediemangfoldet, men tvert om gjøre situasjonen for de redaksjonelle miljøene mer uforutsigbar. Rammen for støtten vil ikke være bestemt, og vi vet heller ikke om ordningen vil være treffsikker, sier Floberghagen.

I sin uttalelse om innstillingen understreker NJ at det er positivt at utvalget er enig om at produksjonstilskuddet også må omfatte digitalt redaksjonelt innhold.

Om flermedialitetsalternativet sier NJ-lederen:

– Dette forslaget sørger for å opprettholde sterke, gode redaksjonelle miljøer som er godt rustet for å ta journalistikken videre inn på nett, lesebrett og andre digitale kanaler. Vi ønsker å bygge videre på det mediemangfoldet og den redaksjonelle kvaliteten vi har i dag, samtidig som man gir rom for utvikling på alle plattformer.

Har et valg

– Men de du er uenig med har vel også som mål å skape best mulige vilkår for norske medier?

– Jo da, men man har et valg mellom indirekte og forutsigbare støtteordninger som fungerer, eller å gå over på en usikker ordning med høy risiko. Vi er i stor grad enige om målene, men ikke om hvordan man kommer dit. Momsfritaket har gitt de tradisjonelle mediene ressurser og muligheter til å utvikle seg på nett, slik at de i dag har en posisjon som er unik i Europa. Jeg frykter at omfordelingsalternativet vil gi avisbedriftene dårligere vilkår til å utvikle seg videre på nett.

Floberghagen viser til at de som støtter omfordelingsalternativet ikke har klart å bli enig om utformingen av en ny støtteordning basert på redaksjonelle kostnader.

De største rammes

De tre største avisene, VG, Aftenposten og Dagbladet, rammes hardest hvis det innføres lavmoms for de trykte mediene. De vil få en momsbelastning på henholdsvis 68,9, 33,9 og 26,5 millioner kroner. NJ og andre medieorganisasjoner frykter at økte priser som følge av moms vil føre til at folk kjøper færre aviser. Mange aviser sliter allerede med kraftig opplagsfall.

– Det er disse avisene som har flest journalister og størst egenproduksjon. De er viktige for det norske mediemangfoldet. Vi skal gjøre alt vi kan for å hindre at kjøp av aviser blir ilagt moms. Jeg tror og håper at man vil lande på fortsatt momsfritak, sier NJ-lederen.

Vil rette opp skjevhet

Utvalgsleder Yngve Slettholm støtter omfordelingsalternativet i innstillingen fra mediestøtteutvalget. Han har ikke noen forslag til hvordan de tre største avisene bør takle en eventuell momskostnad på titalls millioner kroner.

– Det kan jeg ikke svare presist på. Men vår intensjon er å rette opp den skjevhetheten som har vært i mange år.

Slettholm viser til tabell 4.8 i NOU-utredningen. Den viser hvilke aviser som har hatt størst utbytte av momsfritaket og andre støtteordninger. Der ligger VG, Aftenposten og Dagbladet på topp, med henholdsvis 296, 189 og 147 millioner kroner i 2008.

– Derfor er det også disse avisene som må betale den største kostnaden ved en eventuell innføring av lavmoms, sier Slettholm.

Samlet utgjorde momsfritaket til aviser og fagblader 2,2 milliarder kroner samme år.

– Treffer ikke

– NJ betegner omfordelingsalternativet som risikabelt og usikkert. Hva er de fremste argumentene for dere som støtter det?

– Vi har påvist at momsfritaket i hvert fall ikke treffer riktig. Nullmomsen er ikke lenger treffsikker. Vi vil treffe bedre når mediestøtten knyttes opp mot redaksjonelle kostnader.