«Fortell verden om oss» stod det på lappen fotograf Rune Eraker fikk fra denne politiske fangen i Colombia i 2001. Setninga ble hos ham, og nå har den blitt utstilling. Foto: Rune Eraker
«Fortell verden om oss» stod det på lappen fotograf Rune Eraker fikk fra denne politiske fangen i Colombia i 2001. Setninga ble hos ham, og nå har den blitt utstilling. Foto: Rune Eraker

I fire år har fotograf Rune Eraker fotografert frihetsberøvelse

Torsdag åpner utstillinga på Nobels Fredssenter.

Published   Updated

Tre uker for å slippe inn, én dag inne bak murene.

Bare én dag til fotografering for å fortelle historiene til jentene som har mistet alt fordi de ikke lenger bærer barnet de var med. De som har mistet friheten på grunn av El Salvadors totalforbud mot abort.

Fotograf Rune Eraker slapp inn i fengselet i Mellom-Amerikas minste land etter mye jobbing med tillatelser og innpass. De siste fire årene har han reist verden rundt for å fotografere frihetsberøvelse og menneskeverd. Det er de store, overordnede temaene i utstillinga Fortell verden om oss, som åpner på Nobels Fredssenter torsdag.

Rune Eraker

- Norsk dokumentarfotograf.

- Har i 25 år jobbet som uavhengig fotograf med store prosjekter.

- Har hatt flere separatutstillinger, blant annet på Stenersenmuseet 2001, Trondheim Kunstmuseum 2006, Nobels Fredssenter 2009 og Sørlandets Kunstmuseum 2010.

- Redaktør av Norwegian Journal of Photography (NJP) og en av fire kuratorer i European Photo Exhibition Award (EPEA).

Fikk ikke fred

Siden 2014 har Eraker besøkt 14 land for å dokumentere fangenskap, isolasjon, tortur og vold. Han har møtt mennesker som blir rammet av regimer, religion, lover og fordommer, og forteller historiene deres gjennom både utstilling og bok. Men han har også møtt dem som kjemper mot uretten, som Dalai Lama og Edward Snowden.

– Dette er det vanskeligste prosjektet jeg noen gang har gjort, sier Eraker.

Dokumentarfotografen har ikke jobbet på oppdrag siden 1999, men kun med store, temabaserte prosjekter som har endt i utstillinger. Han er dokumentarfotograf, men samtidig en politisk motivert fotograf.

– Jeg er opptatt av å løfte fram noen politiske temaer, som jeg syns er viktige. Da blir det også mer fokus på bildene og historiene – ikke så mye på meg som fotograf, som egentlig er helt uvesentlig i denne sammenhengen.

«Fortell verden om oss» er en setning Rune Eraker har hatt med seg i mange år. Han fikk den på en lapp gjennom et fengselsgitter i Colombia i 2001. «Gjennom tiår skulle bønnen fra denne ukjente politiske fangen, som jeg fikk tatt dette ene bildet av, ikke gi meg fred», skriver han i bokas forord, og bildet av fangen er det første man ser i utstillinga.

Fortell verden om oss er det første prosjektet som ikke har vært publisert tidligere, kun noen få enkeltbilder i utstillinga. At dette har vært det vanskeligste handler både om omfanget i tematikk og geografi, men også om å få lov til å slippe inn på steder der ikke mange andre fotograferer.

– Dette er det vanskeligste prosjektet jeg noen gang har gjort, sier fotograf Rune Eraker. Foto: Kristine Lindebø
– Dette er det vanskeligste prosjektet jeg noen gang har gjort, sier fotograf Rune Eraker. Foto: Kristine Lindebø

Stor ambisjon

I fengslet i El Salvador kunne han ikke si hele sannheten om hvorfor han var der, bare at han ville dokumentere hvordan de bekjemper kriminalitet. Men Rune Eraker har hatt som mål å fortelle om hvordan mennesker blir fratatt friheten sin på ulike måter over hele verden.

Ambisjonen er at hvert eneste bilde skal være verd å se på, hvert eneste bilde skal berøre, og være av en sånn karakter at folk får lyst til å komme tilbake igjen.

Rune Eraker

For kvinnene i El Salvador handler dét om å ikke kunne bestemme over egen kropp. I Syria handler det om å først være fratatt friheten av IS, deretter være etterlatt i ruinene uten noe igjen. For lesbiske i Russland om å ikke kunne elske åpent. For journalister i Tyrkia om å ikke ha pressefrihet. For fattige i Kenya om å bli kastet ut av hjemmene sine. I tillegg til disse landene har prosjektet bilder og historier fra Fillippinene, USA, India, Nicaragua, Guatemala, Rwanda, Haiti, Colombia, Myanmar, Egypt, Honduras, og Norge.

– Ambisjonen er at hvert eneste bilde skal være verd å se på, hvert eneste bilde skal berøre, og være av en sånn karakter at folk får lyst til å komme tilbake igjen.

Eraker erkjenner at ambisjonen er vanskelig å oppnå, men mener den likevel er veldig viktig å ha i bakhodet. Når han fotograferer må han vite at bildene sitter, både i komposisjon og i følelsen de gir. I dette prosjektet har han jobbet mye med å få innpass, og ikke hatt like lang tid på å fotografere, ofte bare én dag, slik som i El Salvador. Desto viktigere er det at det sitter, og også fordi han fotograferer analogt.

– Det gjør at hver gang jeg skal ta et bilde må ha den intuisjonen. Jeg må se hver eneste detalj, hver eneste imaginære linje, hver eneste ytterkant i bildet. Lyset og komposisjonen bruker jeg til å forsterke øyeblikket.

En «high five» med en innsatt venninne som føres forbi gir oppmuntring. Hun har tilbrakt flere dager i den fem kvadratmeter-store isolasjonscellen i Carcel de Mujeres, Ilopango, kvinnefengslet i San Salvador. Foto: Rune Eraker
En «high five» med en innsatt venninne som føres forbi gir oppmuntring. Hun har tilbrakt flere dager i den fem kvadratmeter-store isolasjonscellen i Carcel de Mujeres, Ilopango, kvinnefengslet i San Salvador. Foto: Rune Eraker

Tett på Dalai Lama

«Har jeg skapt tillit nok hos disse menneskene til at nerven og følelsen og deres historie kommer fram?». Det tenker Eraker mye på, særlig når han ikke har god tid til å bygge den nødvendige tilliten. Det er minst halvparten av arbeidet med å fotografere, mener han.

Fordi han jobber med vidvinkel må han også ekstra tett på, og må ta noen sjanser for å få tatt de bildene han vil. Som da han stod midt i en demonstrasjon i Honduras etter kuppet, og fotograferte en kvinne som ble slått av politiets batonger.

– Jeg kan ikke redde henne, men ved å skildre det kan jeg fortelle noe om det. Når man står midt oppi det er ikke det om man får et batongslag det man bekymrer seg for.

På andre siden av tematikken frihetsberøvelse, handler det om dem som kjemper imot. Eraker fikk en unik mulighet til å komme helt tett på Dalai Lama, der få andre fotografer får innpass. Brevet fra Nobels Fredssenter kom godt med for å få til det. I det aller helligste rommet, der Dalai Lama underviser, måtte Eraker også ta noen sjanser.

– Det er flere av disse Dalai Lama-bildene du ikke ser til vanlig. Her er jeg bare én meter i fra, og her ligger jeg i den trappa opp til tronen hans, sier han og peker på bildene i utstillinga.

– Jeg ble stadig tilsnakket av folk som passet på, men jeg argumenterte med at jeg hadde spesialtillatelse, smiler Eraker.

Hva har de å komme tilbake til? Hvor skal de begynne? sier Rune Eraker om dem som kom tilbake til sine totalbombede hjem i Raqqa, Syria. Foto: Kristine Lindebø
Hva har de å komme tilbake til? Hvor skal de begynne? sier Rune Eraker om dem som kom tilbake til sine totalbombede hjem i Raqqa, Syria. Foto: Kristine Lindebø

Uvesentlig heltedyrking

Tekstene i prosjektet er skrevet av journalist Linda Hove Strand. Hun har vært med på noen få av reisene, de andre tekstene har hun skrevet ut ifra det hun ser på bildene, ifølge Eraker. Hans politiske engasjement kommer fram både i bildene og tekstene, men også når han forteller om prosjektet: hva han har opplevd eller hva som har gjort inntrykk på ham, er uvesentlig.

– Hva betyr det hva som gir inntrykk på meg? Ingenting. Det er en type rangering jeg har problemer med, som journalister er alt for opptatt av, sier han.

– Pressen er lært opp til at hovedpersonene er dem som gjør noe med et problem, nordmenn som har opplevd noe, eller til og med fotografene og journalistene som utsetter seg for fare. Hva skal vi med en heltedyrking av noen som tross alt kommer seg ut igjen og tilbake til verdens rikeste land? Da setter man forskjellig verdi på menneskene, og det blir helt feil.

Rune Eraker har produsert Fortell verden om oss i samarbeid med Nobels Fredssenter og Amnesty Norge, og med støtte fra blant annet Fritt ord, Statens Kunstnerstipend og Norske Fagfotografers Fond.