Ubekymret etter skattelistedom

Tirsdag ble kjent at Dagfinn Berg fra Lindås vant over staten i kampen mot offentliggjøring av skattelistene.

 Berg ble i ligningen for 2009 oppført med nesten halvannen million kroner for mye i inntekt, og ble dermed feilaktig ført opp på tredjeplass på inntektstoppen i sin kommune.

Han gikk så til sak og fikk medhold i Nordhordland tingrett om at publisering av skattelistene på nett i 2009 var en krenkelse av privatlivets fred i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 8.

Bred tolkning

Det mener assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er en for vid tolkning.

– Jeg mener retten bommer og bruker begrepet “privatliv” for vidt, sier han og gjør det klart at han vil være forsiktig med å legge for mye vekt på dommen.

Slik Jensen leser dommen, mener tingretten at myndighetene må følge opp kjennelsen. I så fall må Stortinget vedta nye endringer i ligningsloven, sier Jensen.

Stortinget behandlet ligningsloven i fjor, noe som medførte innstramning ved av publisering av skattelistene, blant annet ved at mediene ikke lenger kan publisere skattelistene i sin helhet, og ikke via søkbare databaser på nettet. Dermed må man som privatperson være innlogget på skatteetatens nettsider for å gjøre søk i listene.

– Så noe av det som ligger i grunnlaget tingretten bygger på, er det til dels gjort noe med, sier Jensen og legger til: – Det er ikke slik at tingretten har sagt at offentliggjøring av skatteopplysninger i seg selv er brudd på EMKs artikkel 8.

Forventer anke

Jensen vil bli overrasket om regjeringsadvokaten ikke anker dommen fra tingretten.

En av punktene Berg fremmer som frustrerende er at feilaktige opplysninger offentliggjøres av myndighetene og videreformidles av mediene.

Jensen mener det vil være nær sagt umulig å kontrollere alle opplysningene som brukes fra skattelistene, da må man ha tilgang til vedkommendes selvangivelser også. Han viser til at det er mellom én og to prosent som får endret ligningen etter publisering og mener det i så måte ikke er prosentuelt mange feil.

– Det mediene må gjøre er å korrigere det når de får beskjed om at det er feil i listene. Men vi publiserer store mengder offentlig informasjon, og vi må som utgangspunkt kunne stole på at opplysningene staten gir ut er korrekte.

– Når det er ekstra rare ting i listene, som for eksempel når en person går fra å tjene 500.000 kroner til 50 millioner, bør det være journalistisk interessant å ringe personen før det publiseres.