Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Siden Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen gikk ut mot Facebook i egen avis på fredag har han både høstet støtte og møtt kritikk.
Blant de seneste i den siste kategorien er kommentator Mathias Fischer i Bergens Tidende (BT). Han skriver i BT tirsdag at redaktørene må finne seg i at Facebook ivaretar sine egne interesser. Fischer mener Hansen og andre redaktører må akseptere at noen bilder og saker ikke egner seg på Facebook.
– Det blir medienes ansvar å sørge for at de får leserne inn via kanaler der redaktørene selv har kontroll over innholdet. Ytringsfriheten består, skriver Fischer.
Dagbladets nyhetsredaktør Geir Ramnefjell publiserte allerede fredag en kommentar som en motstemme mot Facebook-flommen i norske medier samme dag.
– Alle er enig i at måten Facebook sensurerer innhold på er urimelig og at den praksisen må settes under press, sier Ramnefjell til Journalisten, men er samtidig skeptisk til Aftenpostens og Schibsteds motiver for å kritisere Facebook.
Han og andre redaktører Journalisten har vært i kontakt med erkjenner Facebook som en svært viktig distribusjonskanal for norske medier. Flere sier at Facebook er den nest viktigste kanalen etter egen forside.
– Vi når 3 millioner nordmenn gjennom Facebook. Men man må behandle Facebook som et instrument med positive og negative sider. Det er vi i Dagbladet som redigerer Dagbladet, og vår forside er det viktigste. Facebook bestemmer ikke hva som skal der.
Evig liv?
Sjefredaktør Helge Nitteberg i Nordlys opplever ikke at redaktørene har mistet makt og sier at han ikke ser Facebook som et problem.
– Det er en viktig distribusjonskanal. Så får det noen implikasjoner som viser at Facebook er mye mer enn bare infrastruktur, sier Nitteberg.
– Har dere gjort dere for avhengige av Facebook?
– Facebook er kommet for å bli. Men Nordlys vil ikke slutte å eksistere uten Facebook.
Ramnefjell er mer forsiktig med å gi Facebook evig liv. Han minner om at det sosiale mediet kan miste relevans blant brukerne sine. Historien har vist at store medier risikerer å forsvinne igjen, viser han til.
Debatten om redaksjoner vil tilpasse seg Facebook i for eksempel valg av oppslagsbilde beskriver han han som svært viktig.
– At Facebook har godtatt et bilde nå er i den store sammenhengen en veldig liten sak. Men dette er noe som er løftet opp på agendaen nå og som Facebook trolig vil møte mer motbør for.
Annonse
Trenger mer kunnskap
Sjefredaktør Kristin Monstad i Drammens Tidende hilser også økt debatt om de prinsipielle sidene ved bruken av det sosiale mediet velkommen.
– Å slutte å publisere på Facebook ville vært en krevende avgjørelse. Jeg vil ikke være så kategorisk foreløpig. Men vi må ha en løpende diskusjon på det, det er noe vi må ta stilling til. Ingen har tatt disse diskusjonene tidligere. Hittil har vi bare diskutert om vi taper trafikk ved å ta i bruk Facebook. Nå kommer det en mer prinsipiell diskusjon om tilnærmingen til Facebook.
På spørsmål om DT vil ta i bruk tjenester som Instant Articles, sier Monstad nei. Men hun vil arbeide med sentrale avdelinger i eierselskapet Amedia for å få på plass en tydeligere distribusjonsstrategi.
– Vi har behov for en mer kunnskapsbasert tilnærming til hva det store mediet Facebook er, sier Monstad.
– Vil dere være mer forsiktige med å dytte lesere inn på Facebook?
– Jeg følger debatten, men det er ikke noe jeg har tatt opp på noe møte. Men vi som redaktører må ha et mer aktivt forhold til det.
Monstad reagerer for øvrig på at det er vanskelig å få Facebook i tale.
– Det er litt spesielt at det er ingen som «facer» Facebook.
Deling av betalt innhold
Mange brukere har tidligere reagert på at nyhetsmediene deler innhold på Facebook som krever abonnement. Det mener redaktørene nå er i ferd med å endre seg. De har ingen planer om ikke å dele betalt innhold på det sosiale mediet.
– Vi har modnet markedet over tid og forsøkt å være pedagoger. Facebook er en like viktig kanal for å nå abonnenter som potensielle abonnenter, sier Nitteberg, som samtidig mener Facebook har begrensninger i algoritmen som gjør det vanskelig å nå ut med slikt innhold.
Kristin Monstad sier at det tidligere var mye krangling med leserne om slikt innhold.
– Men det har justert seg. Vårt argument for å dele slikt innhold er at mange av våre 37.000 venner også er abonnenter.
Annonse
Kampanjepreget
Helge Nitteberg i Nordlys mener saken om bildet fra Vietnam viser at det er nødvendig å utfordre både Facebook og publikum.
– Vi må ikke la oss begrense. Vi er helt suverene i hvilke beslutninger i vi gjør, og lar oss ikke kneble, sier Nitteberg.
Han deler Schibsted-konsernsjef Rolv Erik Ryssdals syn om at ethvert mediehus må kunne stå på egne ben og skape sin egen lønnsomhet.
Geir Ramnefjell mener hele utspillet fra Aftenposten fredag var litt kampanjepreget.
– Schibsted har en egeninteresse i å påpeke problematiske sider ved Facebook, sier Ramnefjell.
Han viser til at Schibsted tidligere har tatt til orde for at norske medier må gå sammen i konkurransen mot Facebook.
– Schibsteds angrep på Facebook og deres ønske om å etablere en norsk konkurrent blir kledd inn i en «vi skal redde landet»-retorikk overfor offentligheten og politikere. Det vil jeg advare mot å la seg forlede av. Vi har ingen forsikring mot at de vil være noe bedre. Schibsted ønsker en stor posisjon selv.
– Men viser ikke fredagen at det grepet Aftenposten tok var riktig?
– Det kan du godt si. Det var en viktig handling som skapte bevegelse i saken. Men jeg får litt dårlig følelse når man ikler seg en hvit rustning og framstår som den gode forsvarer av edle hensikter. Kommentaren var mitt bidrag til å kjøle ned sensurpopulismen fredag.
Ramnefjell syns det er vanskelig å sette ord på hva som kunne vært den optimale løsningen. Særlig siden problemet ligger i det digitale landskapet.
– Men jeg mener norsk mediepolitikk bør ha som mål å skape en mest mulig differensiert eierstruktur og sikre produksjon av innhold. Når det gjelder distribusjon er det vanskeligere. Mediene må være der publikum er.
– Tror du Schibsted er ute etter privilegier fra politikerne?
– Det er åpenbart det de fisker etter. Men hvilke privilegier det skulle være vet jeg ikke.