Journalist Andreas Beddari Høyer, redaktør Rune Endresen og fotograf Yngve Olsen i Nordlys har skrevet en reportasjeserie om skred i Troms.Foto: Yngve Olsen /Nordlys
Nordlys satset tungt på reportasjeserie om dødsskred: – Mer dramatisk enn vi hadde tenkt
Går i dybden på fenomen som tar mange liv i Troms hvert år.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Nordlys har laget
reportasjeserien «Skredet» om de fem mennene som ble tatt av skredet på
Erikaksla i Lyngen den 30. mars 2022.
Av de fem
vennene mistet 32 år gamle Moritz livet, Daniel havnet i koma, mens Tobias og Julius ble hardt
skadd, står det i Nordlys' hovedsak i serien.
– Selve
ulykken og ikke minst skadene som ble påført i etterkant, viste seg å være langt
mer dramatisk enn det vi hadde tenkt i starten, sier Rune Endresen til
Journalisten. Han er redaktør i Nord24, næringslivsavdelingen til Nordlys.
Reportasjene har
han laget sammen med journalist Andreas Beddari Høyer, fotograf Yngve Olsen,
samt designere Kristine Tolk Solberg og Hallvar WergelandAgersborg, animatører Kristoffer Lorentzen og Øyvind Lind og grafikeren Oskar Bjørkum.
Dødsfall i Troms
Ideen til artikkelserien oppsto i mars 2022 over en samtale med kollega Andreas Beddari Høyer. Da var Endresen nyhetsredaktør i Nordlys.
Mars er høysesong for skikjørere i Lyngsalpene. De
kommer fra hele verden, særlig fra Tyskland, Østerrike, Frankrike, Storbritannia,
USA og Norge. Men disse fjellene kan være livsfarlige, og hvert år blir noen
skredtatt i området.
I 2022 ble tolv personer drept eller hardt skadd i
skred i Troms.
– Det var en
periode på ni dager da det stadig gikk skred i området. Folk ble både hardt
skadd, og det var dødsfall, sier Endresen.
På
breaking-news avdelingen hadde journalistene det svært travelt med å dekke ulykkene, da skredene kom
med korte mellomrom.
– Vi rakk
bare å dekke det overfladiske før det kom nytt skred og vi måtte kaste oss
rundt. Da skjønte vi at vi trengte et prosjekt for å kunne gå mer i dybden og
bli bedre kjent med de personene bak historiene, sier han.
Annonse
Oversatt til engelsk og tysk
Nordlys har oversatt reportasjen til både tysk og
engelsk. Det er første gangen de gjør dette. I tillegg har de valgt å ikke ha
den bak betalingsmur for å gjøre den mer tilgjengelig både i Norge og utlandet.
Ifølge Endresen har saken stor samfunnsmessig betydning for alle som tar turen
til Norge i skisesongen.
– Selv om mange er kompetente og forbereder seg
godt, kan det være dødsfarlig på fjellet. Hvis vi kan gjøre et bittelite bidrag
til at noen tenker seg godt over før de tar risikoen, så har vi gjort en god
gjerning, sier Endresen.
Ifølge statistikkene i hovedreportasjen, har det
vært 180 skredtatte og 40 døde i skredulykker i Troms mellom høsten 2008 og våren
2022.
– Hele sanseapparatet
«Skredet» består både av videoer, bilder og andre
visuelle virkemidler som grafer, animerte kart, statistikker og lydeffekter. I
tillegg er det satt en klokke som følger hendelsesforløpet på minuttet.
– Tanken er at leserne skal bruke hele sanseapparatet,
sier Endresen og tilføyer:
– Det har vært veldig mye jobb og tidskrevende å
sette sammen dette prosjektet og faktasjekke alle detaljene, men det har også vært
veldig givende å kunne gå i dybden på problemstillingen.
Nordlys fikk ekstra økonomisk støtte fra Amedias
interne gravefond for prosjektet. Det har gitt dem muligheten til å blant annet
kjøpe inn animasjonstjeneste og reise til Lechbruck og Lohberg i Tyskland hos de overlevende og familien
til de pårørende. Ifølge Endresen var det essensielt å møte familien til avdøde
Moritz ansikt til ansikt.
– Det ville vært en helt annen reportasje om man hadde
snakket på telefon. Det har en egen verdi å treffe folk, ikke bare for å høre
hva de sier, men hvordan de sier det. Det gir et helt annet inntrykk og det er ekstra
viktig i saker som handler om mennesker i sorg, sier Endresen.
Annonse
Omfattende kildearbeid
Nordlys-redaksjonen brukte lang tid på å få alle
til å stille opp. Kildene i saken består av de overlevende fra skredet,
pårørende, venner, redningsmannskapet og andre som hjalp til under og etter
ulykken.
– Det er
vanskelig å si ja til et slikt prosjekt. Men de fikk tillit til oss og skjønte
at vi skulle bruke god tid – at dette ikke skulle være noe hastearbeid, sier Endresen.
Han mener at en viktig motivasjon for at de
pårørende ønsket å fortelle sin historie, var i stor grad fordi de forstod at
dette var en artikkelserie som kunne hjelpe andre.
– Det var veldig fint å møte dem og la dem fortelle
hva de tenker og føler, men også tungt å høre hvordan det har preget dem. I
saken blir man bedre kjent med personene og de menneskelige valgene de har
måttet ta underveis. Og ikke minst konsekvensene av en så dramatisk hendelse
for de involverte, også ett år senere, avslutter Endresen.