Journalistlaget økte egenkapitalen med 3,4 mill. i løpet av en knapp time

Det var under behandlingen av hvordan overskuddet på 5,3 millioner kroner i streikefondet, det såkalte konfliktfondet, at landsstyret i Norsk Journalistlag (NJ) gjorde vedtaket torsdag.

Samlet hadde konfliktfondet en verdi på 79,4 millioner kroner ved utgangen av fjoråret. Det er en liten oppgang fra 79,1 millioner kroner i fjor, men i mellomtiden har NJ allerede hentet ut 5 millioner kroner etter en fullmakt gitt til landsstyret av landsmøtet i fjor.

Dobbeltkommunikasjon

Sekretariatsleder Torbjørn Brenna foreslo at landstyret (LS) lot fjorårets avkastning på 7,1 prosent bli stående i fondet. Det begrunnet han med at sekretariatet forbereder en større sak om å endre måten fondet forvaltes på. Denne er ventet først å komme opp under et landsstyremøte i mai, og senere på landsmøtet i NJ neste år.

Men LS-medlem Håkon Okkenhaug tok til orde for å la fondet beholde avkastning tilsvarerende en prisvekst på 2,5 prosent, og overføre resten til den frie egenkapitalen i NJ.

– Jeg syns vi skal gjøre denne øvelsen for å bli mer bevisst på bruken av fondet. Jeg foreslår at vi vedlikeholder kapitalen i fondet ved å ta høyde for en prisstigning på cirka 2,5 prosent. Det tilsvarer 1,9 millioner kroner som overføres fondet slik at det ikke taper på inflasjon, sa Okkenhaug.

Han begrunnet forslaget ytterligere med at landsstyret tok en politisk belastning under siste landsmøte, der de fikk gjennomslag for en ekstraordinær overføring på 5 millioner kroner fra fondet. Han advarte mot at landsstyret nå ikke ville benytte muligheten som ligger i vedtektene om å disponere fondets overskudd:

– Skal vi nå si at vi ikke trenger pengene, og så trenger vi dem igjen til våren? Det blir dobbeltkommunikasjon, og disponeringen av overskuddet er en del av det. Det her er tung materie og noe som må modnes blant medlemmene våre. Derfor tror jeg det er viktig.

Betydelig vekst

NJs konfliktfond lå i perioden 1997-2011 på mellom 48 og 68,6 millioner kroner og har vokst ytterligere etter det. Den 11 dager lange streiken i 2002 tappet fondet for 17 millioner kroner.

Etter torsdagens vedtak i landsstyret er konfliktfondet nå på 76,0 millioner kroner, ned fra 79,1 millioner kroner i fjor. Men da er altså fondet tappet til fordel for NJs drift med til sammen 8,4 millioner kroner i løpet av det siste året.

Lederen ville vente

NJs leder Thomas Spence tok i innledningen til debatten av Okkenhaugs forslag til orde mot forslaget. Han mente det er mer enn nok egenkapital i NJ allerede, og for lang tid fremover.

– Det kommer sannsynligvis en sak i mai. Jeg har ingen problemer med det om Okkenhaugs forslag skulle blitt vedtatt. Men jeg syns det er galt å foregripe et arbeid som skal se dette i sin helhet, og som det er bare tre måneder fram til. Det syns jeg er litt hastig, og vil stemme mot forslaget for å vente på helhetlig gjennomgang, sa Spence.

Han fikk imidlertid ikke støtte under den påfølgende diskusjonen. Flere landsstyremedlemmer påpekte at de måtte ta stilling til disponeringen av fjorårets avkastning nå.

– Jeg ønsker den store diskusjonen velkommen. Det høres litt flåsete ut, men de tre millionene er i denne sammenheng småpenger. Selv om vi har egenkapital nok, har Håkon Okkenhaug et poeng. Krisa begynner å rulle inn over oss, og jeg ser ingen grunn til ikke å kunne gjøre det nå, sa Finn Våga, som også i sitter i NJs arbeidsutvalg (AU).

AU-medlemmene nestleder Hege Iren Frantzen og Stein Sneve støttet også forslaget.

– Vi har sannsynligvis bare sett begynnelsen på de utfordringene vi har. Det er nå vi må ta denne avgjørelsen og da lander jeg på Okkenhaugs forslag, sa Sneve.

Forslaget ble til slutt vedtatt enstemmig etter at også landsstyremedlem Toralf Sandåker hadde ytret tilslutning.

Minus ble pluss

Resten av regnskapet ble vedtatt uten diskusjon. NJ fikk et overskudd på 390.000 kroner i 2015, 979.000 kroner over budsjett.

Det bidro positivt til overskuddet at NJ fikk 1,6 millioner kroner mer i kontingentinntekter enn budsjettert. Landsmøtet ble 400.000 kroner billigere enn antatt og et frilanskurs som ikke ble gjennomført.

På utgiftssiden økte lønnskostnadene med 600.000 kroner mer enn ventet og sentral drift kostet 2,4 millioner kroner mer enn budsjettert. Den siste posten er knyttet til investeringer i nytt medlemssystem og som ble dekket opp av fjorårets uttak fra konfliktfondet.

Journalisten i pluss

Journalisten ble i 2015 en del av NJ og har snudd flere år med millionunderskudd til et overskudd på 37.000 kroner, 35.000 kroner under budsjett.

– Jeg syns det er bra at Journalisten går i pluss. Riktignok mindre enn budsjettert, men med den retningen det var i ferd med å ta syns jeg dette er bra. Jeg vil gi honnør til de ansatte, ledelsen og styret i Journalisten som har klart å snu dette. At de til og med tar ut permisjon uten lønn for å redde arbeidsplassene står det respekt av, sa landsstyremedlem Britt-Ellen Nergård.