Ønsket om aktivitet i Norsk Journalistlag (NJ) er høyt, samtidig faller inntektene som følge av stadig lavere medlemstall. Det fører til svekket økonomi. Under landsstyremøtet på Flesland utenfor Bergen er det nettopp NJs økonomi inn i fremtiden som vies mest tid. For kommende år ligger NJ an til et underskudd på 6,8 millioner kroner med mindre det tas grep. Fram til neste møte i desember skal administrasjonen legge fram forslag om hvor det skal kuttes 2,8 millioner kroner for å redusere underskuddet til 4 millioner kroner.
Også inneværende år er unntaksår da NJ går med underskudd, mens neste år er et spesielt år da NJ arrangerer landsmøte. Årene disse møtene blir holdt er det vanlig at NJ legger opp til underskudd. Men ifølge en gjennomgang Håkon Okkenhaug har tatt på NJs tall må det tas affære snart.
NJ har en bunden egenkapital på 5 millioner. I tempoet inntektene faller og utgiftene øker vil denne være spist opp og NJ vil ved utgangen av 2020 ha en negativ egenkapital på like under 6 millioner kroner.
Sekretariatsleder Torbjørn Brenna gjorde det klart at aministrasjonen vil komme tilbake til landsstyret med forslag om hvor det skal kuttes. Han etterlyste også politiske føringer under debatten.
– Å bringe budsjettet i balanse er prosess som det ikke er forsvarlig at administrasjonen gjør alene. Dette blir styrende for arbeidet til NJ inn i fremtiden. Vi ber om rammer og det er derfor ansett som klokt at det er villet politikk og prioriteringer som er grunnlag for kuttene som skal gjennomføres, gjorde Brenna klart.
Behov for langsiktighet
Flere samtykket til at det er landsstyres jobb å ta tak på kostnadene.
I dag opererer NJ med toårsplaner. NJ-leder Thomas Spence mente det kunne være en ide å legge opp til en treårsplan, mens Okkenhaug ønsker at organisasjonen skal se enda lenger fram.
– Vi må drive NJ som en arbeidsplass slik at kan drives på uendelighetshorisont. Da er egenkapital nøkkelen.
– Fire millioner skremmer meg ikke voldsomt når vi har landsmøteår, men det som er skremmende er at vi også i mellomår har hatt underskudd. Vi må ha langsiktige plantall. Vi er nødt til å ha et helt annet budsjett i 2018, mente Toralf Sandaker.
– Det finnes ikke et mediehus som ikke har en 2020-plan. Kanskje burde vi også ha det. Vi leker ikke at vi er på andre siden, vi er det. Vi skal ivareta medlemmene, men vi er også arbeidsgiver. Det er viktig å ta vare på de ansatte, sa Dag Idar Tryggestad.
Skremmende tall
Tilbudet til medlemmene er i tillegg til bemanningen i NJs sekretariat sentrale tema. Blant annet ble de regionale konferansene kort drøftet av blant andre Robin Mortensen. Han spurte hvorfor Hell og Sommerkonferansen er årlige konferanser mens de øvrige tre konferansene er annenhvert år.
– Tallene skremmer meg. Fortsetter det som nå er jeg bekymret, sier han til Journalisten i en pause.
– Det er grunn til å se på opplegget til konsernlagene og de regionale konferansene. Hvorfor er Hell hvert år, mens Svarte Natta annenhvert. Skal det spares må vi være villige til å stille slike spørsmål.
Under debatten gjorde Julie Theresa Rege Olsen det klart at det er farlig å kutte for mye i slike tilbud.
– Jeg er opptatt av ikke å gå i fellen som arbeidsgiverne og kutter så mye på grasrota. Kanskje tar vi det eneste tilbudet som for noen medlemmer er det forholdet de har til NJ.
Nestleder Hege Iren Frantzen mente at alle nok ser nødvendigheten i å ta tøffe tak for å få økonomien i balanse. Noe annet ville vært uansvarlig.
– Det tøffe nå å er å prioritere.
Ansvaret ligger hos landsstyret og ikke hos landsmøtet, poengterte Finn Våga.
– Landsmøtet er alle gode ønskers mor og påvirkelig som i Sarons dal. Landsstyret er satt til å lede og må gjøre de radikale valgene.
– Det er krevende, sier Pål Hellesnes til Journalisten i pausen. – Samtidig føler jeg ikke at pengebruken er uansvarlig. Selv om vi ikke øker aktiviteten øker utgiftene. Slikt går ikke i lengden. Vi blir nødt til å kutte uten at det rammer demokratiet.
Han mener det uten en plan ikke går å drive på lang sikt.
Må jobbe med inntektene
Britt Ellen Nergård forteller at hun som alltid er optimistisk.
– Vi må ha ro til å gå gjennom økonomien for å gjøre NJ moderne, og da er det viktig å ta vare på grassrota.
Nergård var under debatten blant dem som tok til orde for å se på hvordan inntektene kan økes. Blant annet gjennom rekruttering. Både innen dagens potensielle medlemsmasse og gjennom eventuelle utvidelsene.
– Vi kan ikke gi opp å finne nye inntekter. Slikt arbeid må til i all virksomhet.
Utviklerne som arbeider i redaksjonene er blant yrkesgruppene det bør bli sett på, mente Anne Berit Larsen.
– Vi må bli attraktive for nye grupper som utviklerne. Her er mye å gå på. Men vi må skynde oss i det arbeidet.
NJs leder påpekte at dette er en diskusjon som tidligere er tatt og hvor landsstyret har vært uenige med seg selv. Samt at dette er et arbeid det er tungt å ta nå. Det samme mente Finn Våga som mener at i organisasjoner han kjenner, er organiseringsgraden høy og at organisasjonen ennå ikke er modne for å vurdere hvem som skal inviteres inn.
Larsen etterlyste klarere tanker om potensialet ved en utvidelse.
– I TV 2 er det mange medlemmer som ikke er fortellende journalister, men som forholder seg til plakatene. Jeg håper vi kan se bredere på hvem vi kan organisere innen mediebransjen, forklarte Henrikke Helleland og samtidig anerkjente at det er vanskelig å organisere dem som ikke forholder seg til Vær Varsom-plakaten.
Til Journalisten sier hun at hun ser med stort alvor på den økonomiske situasjonen NJ er i.
– Vi må ha en grundig vurdering for å øke inntektene og å redusere utgiftene.
Et enstemmig landsstyre vedtok at administrasjonen skal legge fram et budsjettforslag til neste møte hvor det foreslåtte underskuddet for neste år ikke skal være større enn fire millioner. Samt å legge fram en plan for å være i balanse i 2020.
