Håkon Okkenhaug er ikke kandidat til nestledervervet i NJ. Til det er Oslo for usentralt, sier han. Foto: Martin Huseby Jensen
Vil NJs nye nestleder ha Håkon Okkenhaugs støtte, må personen kunne skjære gjennom
Vil ikke høre at alt er like viktig når kutt skal gjennomføres.
Den siste tiden har Journalisten gjennomført intervjuer med flere potensielle kandidater til nestledervervet i Norsk Journalistlag (NJ). Trønder-Avisas Håkon Okkenhaug har sittet i NJs landsstyre (LS) siden 2005. Først to perioder som varamedlem, og fra 2009 som fast medlem av organisasjonens sentrale styre.
Han stiller til gjenvalg som medlem i LS. Og selv om hans navn i en lang periode har vært nevnt av sentrale kilder som et potensielt lederemne i organisasjonen, er ikke nestledervervet aktuelt for ham.
– Det er hyggelig at folk mener jeg har kompetansen, men Oslo ligger for usentralt til at det er aktuelt for meg, sier han til Journalisten.
Må skjære gjennom
Det forhindrer ikke veteranen fra å ha en klar mening om hva slags kvaliteter og kompetanse en nestleder bør ha. Først og fremst viser han til at normalen er at nestleder tar over som leder etter en viss periode. De som melder seg som kandidater til vervet må også tenke over denne situasjonen.
Og så står bransjen i en omskiftelig tid hvor det stilles langt større krav til NJ-lederen på mange flere områder enn tidligere. Okkenhaug viser til at det brenner ute hos medlemmene, med høyt faglig press og hele tiden press knyttet til usikre arbeidsplasser gjennom stadige kutt.
– Det utfordrer NJ som organisasjon samtidig som inntektene våre faller. Da må vi være tydelige på hva som er viktig og hva som ikke er viktig. Kandidatene som melder seg må være tydelige på hva de vil prioritere, og de må holde fast på det. Ikke kom med svar som at dette må vi tenke på eller at alt er like viktig. Slike kandidater får ikke min støtte.
Okkenhaug sier at organisasjonen må ha folk som evner å skjære gjennom, som evner å prioritere og ikke minst tør å stå i det.
– I vår jobb som tillitsvalgte står vi på den andre siden og kjemper mot argumenter om å kutte på våre arbeidsplasser. Det er en uvant øvelse for journalister og tillitsvalgte å være den som skal foreslå endringer som innebærer å kutte kostnader. Men nå må vi ta på oss arbeidsgiverhatten for at NJ i framtida skal være like slagkraftig som i dag.
Forstå budsjetter
Og så må kandidatene ha god kjennskap til organisasjonen. Gjerne fra forskjellige nivåer. De må forstå hva som er viktig for medlemmene. Det er tross alt dem NJ eksisterer for.
Å kunne regnskap og regneark ut i fingerspissene er kanskje ikke nødvendig, men å forstå den strategiske betydningen av regnskap og budsjett er viktig.
– Men det er ikke slik at svartedauen er kommet til NJ, vi har fortsatt 45 millioner kroner i inntekter. Man får til mye med disse. Det kommer en stor diskusjon om hvordan de økonomiske ressursene skal brukes. Det bør kandidaten ha evne til å sette seg inn i og å forstå.
Selv har Okkenhaug lyst til å hente fram diskusjonen om NJ burde bli et bredere forbund enn i dag. Til syvende og sist mener han at det handler om hva som er best for medlemmene. Og Okkenhaug mener å se at NJ er den eneste av fagorganisasjonene i mediehusene det er tak i.
– Vi har mange kolleger i mediehusene som sitter helt alene og som ikke har en like slagkraftig organisasjon som vi journalister har. Vi står sterkere overfor ledelsen hvis vi jobber sammen, sier han og mener det bør være et levende tema i organisasjonen framover.