Vil at journalistikken skal merkes

Oppdatert med ytterligere kommentar fra generalsekretæren om merking av artikler.

Fjoråret ble et rekordår for Pressens Faglige Utvalg om vi måler i antall innsendte klager på mediene. En uke før jul hadde utvalget mottatt 416 klager. I 2013 var det på samme tidspunkt kommet inn 364 klager på dårlig presseskikk.

Volumkontroll

- Det er noen rekorder som ikke høres så bra ut, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Hun har lagt bak seg sitt første fulle år i jobben etter at hun tok over etter Per Edgar Kokkvold i fjor.

Løken Stavrum karakteriserer 2014 som innholdsrikt og variert med ulike styrker på volumknappen. Noen av tingene det er blitt ropt høyt om, har hun oppfattet som underlig. Som hennes habilitet siden hun er gift med Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum. Andre mer relevante.

- I all hovedsak har vi lagt bak oss et år med mye debatt om presseetikk. Og debatten er det mye moro med, og halve jobben.

Tre saker

Tre saker preget året hennes. Det har vært to runder med klage på manglende rett til imøtegåelse i kommentarer, altså punkt 4.14. i plakaten. Noe hun synes både er interessant og bra. Generalsekretæren håper at disse rundene, sammen med Redaktørforeningens 4.14-skvadron, har skapt en erkjennelse i redaksjonene av at det ikke bare er å ringe den som er angrepet, men at denne kilden også kan være den viktigste i saken. Kilden som har informasjon som kan belyse saken på en god måte.

Den andre er kildevernet. Der hadde hun ventet mer støy. Presseforbundet har tenkt å bidra til en endring i 2015. For kildevernet har gått fra å være et juridisk spørsmål til å bli en teknologisk avansert utfordring.

Den tredje saken er betalt innhold. Det har vært veldig bra å diskutere og Løken Stavrum er fornøyd med hvor bransjen er havnet i debatten så langt. Det er også i denne saken ekteskapet har vært gjenstand for diskusjon. Men vi lar det ligge. I hvert fall akkurat nå.

- Hvis betalt innhold har tatt mye tid i 2014, hvordan tror du 2015 blir?

- Det kommer til å fortsette. Jeg tror det er mange måter mediene kan synliggjøre den frie og uavhengig journalistikken uten å måtte klippe vekk de nye mulighetene til inntekter. Det må også være et mål, sier hun og legger til at ordet reklame fungerer bedre enn annonse. Det er et ord som kommuniserer bedre til de yngre leserne.

4.14

Flere klager til tross. Arvesynden 4.14 ser ut til å ha blitt tatt mer på alvor i 2014.

- Vi har ikke talt opp ennå, men vi ligger an til at det blir bedre enn i 2013. Det er færre brudd. Det er en god nyhet.

Og så håper hun at flere redaksjoner digitalt vil merke hver enkelt artikkel med journalistikk fremfor å ha merkingen utstedt fra Presseforbundet under lederartikkelen.

Generalsekretæren tror at medieetikken vil definere bransjen i langt større grad gjennom 2015. Hun viser til at alle publiserer, også innhold som er godt. Da er det viktig å merke på artikkelnivå, slik hun ønsker.

Dette er en sak hun har argumentert for i ett år. For mens merkingen er tydelig på ett punkt mellom første og siste side i en papiravis, er det forsvunnet fra nett. Nettopp derfor mener Løken Stavrum at det er behov for å tydeliggjøre. 

Hun mener dette merket kan være i bunnen av artikkelsiden, eller ved siden av for eksempel knappene for sosial deling. 

- Artikkelnivået er det eneste meningsfulle, sier hun. 

Flere av nettsidene Journalisten har sett på, har ingen merking om at de redigeres etter Vær Varsom-plakaten.

Generalsekretæren vil ikke ha noen mening om alt mediehusene publiserer burde få merke, men understreker at redaksjonelt innhold alltid har vært merket. 

Samtidig mener hun at i en tid da det diskuteres rundt hva som burde få lavmoms eller momsfritak digitalt eller ei, kan en merking av denne type bidra til avklaring.

- Det kommer til å være behov for avgrensing i anledning momsspørsmålet, og da mener jeg presseetikken er en åpenbar måte å gjøre det på.

Ønsket for 2015

Det kan passe å avslutte med generalsekretærens nyttårsønske. Hva synes hun norske redaksjoner skal ta tak i?

- Det største nyttårsønsket mitt er at redaksjonene tar seg tid til å diskutere, ikke hva er innholdsmarkedsføring, men heller hva som er god journalistikk. Fordi det er mer interessant, hva er journalistikk og hva er journalistikkens oppgave. Hva er dens særmerker. Jeg synes det er å beklage at vi har utviklet begreper som kritisk undersøkende journalistikk. Som jo er smør på flesk. Fordi journalistikk er spørrende og utforskende. Ved å kalle noe kritisk og undersøkende skaper du et inntrykk av at det fins journalistikk som ikke er det. Men det er det jo egentlig ikke.

- Journalistikk er kritisk, spørrende og utforskende. Vi bør bare kalle det for journalistikk. Hvis redaksjonene har fem minutter til overs, skulle jeg ønske de satte seg ned og tenkte gjennom dette.

[factbox:1-center]