PFU og forenklede saker

Aase Sætran er i et innlegg i Journalisten kritisk til praksisen med forenklet saksbehandling av en del klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Norsk Presseforbund er opptatt av å styrke og videreutvikle selvdømmeordningen. Innspill og innlegg i den debatten er derfor alltid velkomment.

Sætrans klage behandles av PFU torsdag 22. mars, og jeg vil derfor ikke kommentere denne. Men innlegget gir en god anledning til å orientere om hvordan sekretariatet i presseforbundet og PFU jobber med slike saker.

PFU kan overprøve

Når vi mottar klager, gjør sekretariatet først en vurdering av hvorvidt de faller innenfor PFU-ordningen. En del klager blir avvist fordi de mangler samtykke fra berørt part, eller de er rettet mot medier som ikke er tilknyttet Vær Varsom-plakaten/Norsk Presseforbund.

Når det er gjort, diskuteres alle klager i sekretariatet. Dersom vi mener klagen ikke vil føre frem (få medhold i PFU), skriver vi en begrunnet innstilling til utvalget om såkalt forenklet saksbehandling. Det innebærer at klagen ikke sendes ut på en tilsvarsrunde mellom klager og innklaget medium. Innstillingen begrunnes og sendes partene. Klager har da anledning til å kommentere innstillingen, og disse kommentarene legges også frem for PFU, for at utvalget skal være kjent med klagers reaksjon.

PFU har naturligvis også i disse sakene full rett til å overprøve og endre sekretariatets innstilling. Utvalget behandler alle forslag om forenklet behandling, og det er vårt klare inntrykk at også disse vurderes grundig. Så langt i år har PFU avvist to forslag om forenklet behandling, noe som innebærer at settes i gang full saksbehandling med tilsvarsrunde mellom partene. Det er for øvrig også en innarbeidet praksis at dersom bare en av PFUs syv medlemmer ønsker saken til full behandling, så skjer nettopp det. Det fordrer altså ikke et flertall i PFU.

Elin Floberghagen er generalsekretær i Norsk Presseforbund.