Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening har hatt ansvaret for den nye veilederen. Foto: Kristine Lindebø
Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening har hatt ansvaret for den nye veilederen. Foto: Kristine Lindebø

Slik kan du omtale selvmord

Norsk Redaktørforening presenterer en ny veileder.

Publisert   Sist oppdatert

Torsdag startet Norsk Redaktørforenings (NR) høstmøte i Tromsø. Samme dag kom foreningen ut med den nye veilederen til hvordan norske medier burde omtale selvmord.

– Selv om det er blitt større åpenhet om selvmord i samfunnet, og i mediene, så registrerer vi fortsatt at det er stor usikkerhet. Det er mange redaktører og journalister som synes det er vanskelig å forholde seg til selvmord som tema, sier Reidun Kjelling Nybø til Journalisten.

I tillegg til å være assisterende generalsekretær i NR, er hun også én av de ledende presseetiske ekspertene på selvmordsomtale. Både som rådgiver, forfatter og som journalist som har dekket temaet i flere år.

– Rådene i vår veileder berører punktene i presseetikken som vi må være forsiktige med. Men det er også råd om at vi bør være mer åpen, og hvordan vi kan være mer åpne, sier Nybø.

Les hele veilederen fra NR her.

10 råd om selvmordsomtale

  1. Vær åpen
  2. Unngå omskrivinger
  3. Vær bevisst på detaljbruken
  4. Vis hensyn overfor de etterlatte
  5. Vær på vakt mot glorifisering når kjente personer tar sitt liv
  6. Avklar rollen din
  7. Ta med informasjon om hvor man kan søke hjelp
  8. Bidra til å avkrefte mytene
  9. Våg å gå nye veier
  10. Fortell om de etiske valgene underveis

Kilde: Norsk redaktørforenings veileder «Slik omtaler du selvmord»

– To tanker på samme tid

I flere år har Norsk Presseforbund (NP) hatt en veileder om selvmorsomtale. Den ble sist revidert i 2014 og har senere blitt fjernet fra nettsidene til NP, siden den kunne komme i konflikt med rollen de har i selvdømmeordningen Pressens Faglige Utvalg.

Derfor har NR nå overtatt ansvaret.

NRKs store sakskompleks «Trigger Warning», om unge mennesker som tar selvmord, har også satt de etiske problemstillingene på dagsorden igjen.

LES OGSÅ: NRK går inn i kritiske Twitter-tråder om «Trigger Warning»-prosjektet: – Ikke vært hensikten å irettesette noen

De nye rådene fra NR, som ikke er så ulike de gamle, presenteres både tabloid og detaljert over 20 sider i veilederen. Den oppfordrer både til åpenhet og tilbakeholdenhet.

– Vi må klare å ha to tanker på samme tid. Vi skal ikke slippe løs alle detaljer. Det er fortsatt mye som ikke hører hjemme i det som skal publiseres, sier Nybø.

Hun viser til at ett godt råd er ordene til NRK-vaktsjef Ståle Hansen om hvordan man omtaler selvmord: «Jo nærmere du kommer selve selvmordshandlingen, desto mer nøkternt skal det beskrives», sa han til Klassekampen i fjor.

Tar hensyn til etterlatte

Det er også viktig å ta hensyn til de etterlatte som er i en svært sårbar situasjon.

– Tabuene har blitt færre og vi har blitt mer åpne. Det er en fordel. Men fortsatt tilhører de aller fleste dødsfallene privatsfæren. Ikke alle selvmord er en mediesak, selv om selvmord er et samfunnsproblem.

Det er likevel ikke alltid like enkelt. I 1992, da sønnen til statsminister Gro Harlem Brundtland tok sitt eget liv, valgte mange medier å ikke omtale det - selv om det blant annet førte til at Brundtland gikk av som partileder for Arbeiderpartiet.

– Å ikke omtale det høres veldig rart ut i dag sett med dagens briller. Det forteller noe om veien vi har gått. I dag er vi åpnere, men samtidig ser vi at vi fortsatt tar hensyn til etterlatte i veldig stor grad, sier hun.

De siste årene er det flere kjente mennesker som har valgt å forlate oss. I etterkant har det variert om familiene har ønsket åpenhet eller ikke. I stor grad velger mediene å respektere ønsket.

– Hvis de etterlatte er åpne selv, så er det mye enklere for oss å være åpne, sier Nybø.

Vil endre VVP

En annen utfordring er når savnede personer havner i mediebildet. Store leteaksjoner kan bli satt i gang, og mediene dekker sakene i stor grad. Hvis det da viser seg å være mistanke om selvmord, så kan det av og til plutselig bare bli fullstendig stopp i publisering av saker.

– Når veldig mange personer er involvert i en leteaksjon, hvor en person er savnet, og det så blir dørgende stillhet… Gjør vi i mediene jobben vår, da?

Mye har endret seg i hvordan norske medier har omtalt selvmord de siste 100 årene. I 2007 skrev Nybø boken «Fra tabu til tema» om hvordan selvmord omtales i norske medier, og at åpenheten har blitt enda større. Før 2006 hadde Vær varsom-plakaten et punkt om at «selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales».

I dag sier den følgende: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Den kan også være moden for utskiftning, mener Nybø.

– Jeg mener vi burde gå noen runder med ordlyden i punkt 4.9 i Vær varsom-plakaten, sier hun.

Nybø har tidligere skrevet en kronikk om problemstillingen i Medier24. Hun mener den kan være vag og vanskelig å forstå, og at enkelte kan tolke den så bokstavelig at all selvmordsomtale burde unngås.

– Vi burde fortsatt ha et punkt om selvmord. Men vi burde se om punktet burde endres, sier hun.