Norske medier bidrar til konspirasjonsteorier ved å ikke omtale «Twitter files»

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Stort sett alle medier som de siste ukene har publisert artikler om Elon Musk og deretter har delt disse i sosiale medier, er blitt møtt med sinte kommentarer fra lesere som harmdirrende spør om hvorfor mediene ikke skriver om «Twitter files». Vårt eget kommentarfelt er ikke noe unntak.

Og selv om mange av disse leserne sprer både konspirasjonsteorier og feiltolkninger i kommentarfeltene, har de et poeng. Hvorfor skriver ikke flere norske medier om «Twitter files»?

Alternativ produksjon

Nå er det ikke helt riktig at «Twitter files» ikke er omtalt. En VG-sak er republisert i flere Schibsted-publikasjoner, for å ta et eksempel – i tillegg er det sikkert også noe jeg har oversett – og i de alternative mediene dunkes det ut saker.

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Av de sistnevnte ser ikke alt ut til å basere seg på hva som faktisk har kommet fram i «Twitter-avsløringene», men virker i stedet inspirert av mer konspiratoriske nettsteder i den amerikanske mediefloraen, dog er det lite å si på kvantiteten.

For dem som ikke har fulgt med på det som har skjedd: «Twitter files» er en veldig styrt lekkasje til noen få journalister. Det i seg selv er ikke så uvanlig. De fleste lekkasjer kommer fordi noen - for eksempel en varsler - ønsker å få fram noe, og blir gitt til journalister, medier eller andre som vedkommende stoler på.

Men det som er uvanlig i denne saken er at det er selskapets eier og toppsjef, Elon Musk, som har gitt utvalgte journalister tilgang til intern kommunikasjon i Twitter fra tiden før han tok over selskapet. Og satt som krav at journalistene må publisere funnene på Twitter.

Uavhengige journalister

Først ute var Matt Taibbi, den tidligere stjernejournalisten i Rolling Stone som nå har sitt eget lukrative nyhetsbrev og podkast (jeg er selv abonnent). Den andre uavhengige journalisten med tilgang til Twitter-filene, er Bari Weiss.

Hun fikk mye oppmerksomhet etter at hun sluttet i New York Times og i et åpent brev til avisens publisher beskyldte redaksjonen hans for å ha en ukultur hvor medarbeidere med et politisk syn til høyre for sentrum ble dårlig behandlet. Nylig lanserte Weiss nettavisen The Free Press, etter å ha hatt suksess med nyhetsbrevet Common Sense.

Tredje mann som har fått tilgang er forfatter og aktivist Michael Shellenberger, som jeg selv vet veldig lite om.

Og hva har de avslørt? Det er litt avhengig av hvem du spør.

På amerikansk høyreside mener de at dette en gang for alle beviser at Twitter-ansattes venstresympatier har gjort at Twitter-profiler med motsatt politisk fortegn er blitt utsatt for ulike represalier.

Noe som kan være riktig, selv om enkelte av dem som har møtt motbør fra Twitter-ledelsen er provokatører som like gjerne kunne blitt utestengt for trakassering og manglende folkeskikk.

Tett på myndighetene

Avsløringene viser også at det har vært tett dialog mellom Twitter, FBI og amerikanske sikkerhetsmyndigheter, som man kan stille mange spørsmål ved.

I seg selv ikke unaturlig at det har vært en viss kommunikasjon, men fra saker som blant annet Taibbi har skrevet, kan det se ut som om FBI har kommet med ønsker om å stenge kontoer med få følgere og som tilsynelatende har holdt på med satire.

Og «Twitter files» rullet i gang med med hvordan Twitter håndterte New York Posts første artikkel om Hunter Bidens gjenglemte PC («The Laptop from Hell») rett før det siste presidentvalget i USA. Om hvordan Twitter i cirka ett døgn sørget for at det ikke var mulig å dele url-en til artikkelen på nettopp Twitter, ikke engang via private meldinger.

Noe som i ettertid fremstår som utrolig klønete, selv om New York Post-artikkelen nok aldri vinner en Pulitzer-pris.

Pedofile satanister

«Twitter files» avslører ikke –så langt, i hvert fall – en pedofil-satanistisk konspirasjon bestående av venstreorienterte politikere («sosialister»), The Deep State og de forrige eierne av Twitter, men det har likevel kommet fram nok som det er verdt å grave videre i.

Ikke minst alle henvendelsene fra politi og sikkerhetsmyndigheter til Twitter. Noe som sikkert også gjelder Twitters konkurrenter.

Så uavhengig av politisk syn er det ting her som fortjener mer oppmerksomhet. Og norske medier pleier ikke å være treige med å plukke opp tråden når det skjer ting i amerikansk politikk, selv om mye er refererende og ikke gravende.

Samtidig ser vi at store amerikanske medier også holder igjen. Det kan kanskje være en grunn til at det er såpass stille.

Selektivt utvalg

En årsak til denne stillheten kan være at mediene kun har fått se et selektivt utvalg av interne meldinger, som er valgt ut og publisert av Musks utvalgte lekkasjemottakere.

Andre medier som ønsker å dekke saken må forholde seg til dryppene som har kommet. De får ikke selv tilgang til originalkildene.

Hvis en redaktør feller en tåre i kinosalen og ingen ser ham, er det da en ekte følelse?

Utover disse tre vet ingen utenforstående hva som ellers skjuler seg. Eller i hvilken grad de interne meldingene som så langt er publisert er tatt ut av sammenhengen. Om det er informasjon som ikke kommer fram.

Og ikke minst: Hvordan verifisere om det som er publisert er riktig? Noe Weiss og Taibbi i liten grad har gjort forsøk på å gjøre. Så langt har det handlet mest om å løfte ting fram i lyset.

Et spørsmål er også hvor uavhengige Weiss, Taibbi og Shellenberger egentlig er.

De to førstnevnte bedyrer i hvert fall at de er det, og Musk skal i helga ha blokkert Weiss på nettopp Twitter etter at hun kritiserte hans noe kaotiske lederstil.

Mistanke om ... noe

Her hjemme betyr Twitter svært lite for de aller fleste. Men i en periode nå hvor Twitter-eier Musk daglig blir omtalt i norske medier, uten at «Twitter files» nevnes, bidrar det til at det oppstår en mistanke om at også norske medier holder tilbake informasjon.

Kanskje vil det vise seg at «Twitter files» er en stor parentes. Men ved å ikke nevne saken, bidrar vi til å gjøre lekkasjene viktige uten at det egentlig er et bevisst valg. Noe som gir grobunn for konspirasjonsteorier og er med på å forsterke allerede eksisterende antipatier.

Ikke hos store deler av befolkningen, men kanskje mange nok.

Oppdatering: Journalist Lee Fang fra The Intercept har også fått en viss tilgang til interne Twitter-dokumenter, og publiserte onsdag kveld en artikkel basert på sine funn. Omtalt som «Twitter files», del 8.

Noe helt annet

Det nærmer seg jul og kanskje – i hvert fall teoretisk – blir det mer tid til å lese de nærmeste dagene.

I den forbindelse har jeg tre tips:

New York Times har et portettintervju med Chris Licht, som tidligere i år overtok som toppsjef for CNN. Intervjuet starter med en samtale mellom Licht og Stephen Colbert (jepp, han med Late Show...) hvor sistnevnte forteller sin tidligere kollega og venn at han absolutt ikke bør ta CNN-jobben.

Vil du vite mer om Bari Weiss? Denne uka har Ben Smith et miniportrett med henne i sin Semafor-mediespalte.

Dødsfallet til sportsjournalisten Grant Wahl under VM i Qatar fikk mye oppmerksomhet også her hjemme. Magasinet New Yorker oppsummerer Wahls karriere og betydning i artikkelen: «How Grant Wahl Changed the Place of Soccer in America».

LES OGSÅ:

Å være underdog kan være motiverende, men det er morsommere å være størst