En svakhet ved PFUs uttalelser, er at utvalget unnlater å kommentere samtlige klagepunkter klagere anfører. Dermed kan PFU lettere fare over publikums klager med harelabb.
“I klagebrevet må du redegjøre for det du oppfatter som presseetiske overtramp og/eller faktiske feil i artikkelen eller programmet, dvs. klagegrunnlaget,” skriver Norsk Presseforbund i sin veiledning til klagere. Det oppfordres også til at man viser til punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).
I mange klager anføres det at flere VVP-regler er blitt brutt. Men når PFU-sekretariatet innstiller til fellende uttalelser, trekker det i sine sammendrag av sakspapirer bare frem de VVP-punktene man mener er blitt brutt. Sekretariatet grunngir ikke hvorfor klagers andre klagepunkter ikke tas til følge. Dermed kan vi heller ikke ettergå saksbehandlers og utvalgets vurdering av disse.
Når ett eller flere klagepunkter ikke nevnes i sekretariatets sakspapir-sammendrag og innstillinger til uttalelser, er det ytterst sjelden at noen på selve PFU-møtet påpeker at disse burde vært med. Dette er ett av mange tegn på at PFU-medlemmene først og fremst baserer seg på sekretariatets sakspapir-sammendrag i sin vurdering av saker, og at de ikke leser klagers sakspapirer spesielt nøye. Dette gir selvsagt sammendraget svært stor betydning for utfallet av klagesaken.
Billig
For å forstå presseetikken må man forstå hvordan PFU tolker VVP-reglene. PFU sier selv at når klagepunkter ikke nevnes i en uttalelse, er det fordi det ikke var hold for dem. Dette er en billig vei ut av problemet for sekretariat og utvalg, og en viktig kilde til kunnskap og forståelse for hva som er god presseskikk blir ikke utnyttet.
I Navs klagesak mot NRK (PFU-sak 031/12), mente Nav at NRK hadde brutt fire VVP-punkter (3.2, 4.1, 4.4 og 4.14). PFU felte for brudd på 3.2 (faktakontroll) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).
VVP 4.4 lyder som følger: ”Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.” Nav påpekte at følgende overskrift på Nrk.no måtte være i strid med 4.4: ”Gynekolog undersøker lungepasient”. Den aktuelle legen er allmennpraktiker med gynekologi som spesialitet. Som Navs samarbeidende overlege undersøkte han imidlertid aldri den omtalte pasienten, de samarbeidende overlegene gjør aldri det. Legen vurderte kun den trygdemedisinske situasjonen i den aktuelle saken.
I PFUs uttalelse nevnes ikke Navs påstand om 4.4-brudd med ett ord. Heller ikke i PFU-sekretariatets sammendrag av sakspapirene (og som vi altså vet at PFU-medlemmene lener seg tungt på) nevnes det at klager mener at VVP 4.4 er brutt. (Bortsett fra dette ankepunktet, skal for øvrig saksbehandler Ingrid Synnøve Torp ha honnør for et sakssammendrag som var mer solid og rettferdig enn de fleste andre undertegnede har sett).
Det er mulig PFU-sekretariatet og saksbehandleren i sin store visdom har en god forklaring på hvorfor 4.4 ikke var brutt, men hvorfor ikke la dem av oss som prøver å forstå presseetikken få del i dette? Og hvorfor var det ingen av PFU-medlemmene som stilte spørsmål om 4.4 var brutt? Hvorfor overså samtlige dette klagepunktet? Det mest sannsynlige svaret er dessverre følgende: Hvis PFU-sekretariatet ikke nevner et klagepunkt i sin innstilling til uttalelse, ja, da kommer heller ikke PFU-medlemmene til å gjøre det.
I 2009 felte PFU NRK.no for 4.4-brudd for tittelen ”Alle elevene har sluttet”. Det dreide seg i virkeligheten om åtte av 500 elever. I ingressen fremgikk det imidlertid at det dreide seg om ”alle elevene i 3. klasse”, hvilket var korrekt (PFU-sak 049/09). Var denne tittelen ”verre” enn ”Gynekolog undersøker lungepasient”?
Hamret inn
I VVP 4.1 heter det følgende: ”Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.” I programmet ”Diagnose mens du venter” gjorde NRK Brennpunkt det til et hovedpoeng at en ”gynekolog avgjorde en lungesykdomssak”. Om og om igjen ble dette hamret inn. I PFU-uttalelsen står det at ”Et dramaturgisk grep NRK bruker er stadig gjentagelse av at en pasient som har søkt om ménererstatning på bakgrunn av en lungelidelse, har fått sin søknad behandlet av en Nav-ansatt overlege med gynekologi som spesialitet. Opplysningen blir også til dels latterliggjort i Brennpunkt-programmet, og den er kjernen i flertallet av de oppfølgende oppslagene”.
Forholdet er at i rollen som rådgivende overlege er spesialistkompetanse irrelevant. Rådgivende overlegers oppgave er å vurdere om saker er godt nok opplyst til at Navs saksbehandlere kan fatte et vedtak. Dette ble Brennpunkt gjentatte ganger opplyst om i god tid før sending. Nav anførte i klagen at dette ”dramaturgiske grepet” var i strid med VVP 4.1. PFU unnlot ganske enkelt å drøfte dette, ingen av utvalgets medlemmer nevnte dette klagepunktet med et eneste ord.
I programmet stiller journalisten bak programmet, Kjersti Knudssøn, følgende ledende spørsmål til en ekspertkilde: ”Og prøver du å ringe en saksbehandler [i Nav] så får du ikke tak i dem?” I februar i år kom det 484.853 telefoner inn til Navs kontaktsentre. Av disse ble 99 prosent eller 480.075 besvart, og gjennomsnittlig ventetid var 22 sekunder. Nav anførte i klagen at journalistens konstaterende spørsmål var usaklig og i strid med VVP 4.1. Heller ikke dette berørte PFU med ett ord i sin uttalelse, og heller ikke i debatten.
Kan det ha vært slik at PFU-sekretariatet syntes det var så trist og leit å felle de fire NRK-redaksjonene at man mente det fikk holde med bare å trekke frem bruddene på VVP 3.2 og 4.14? At man ikke ville strø mer salt i såret enn nødvendig?
Når ingen av PFU-medlemmene spurte om hvorvidt også 4.1 og 4.4 var brutt, var det kanskje fordi de først og fremst forholdt seg til sekretariatets sammendrag av sakspapirene og dets innstilling til uttalelse?
I 2005 var 4.1 den regelen som førte til flest fellende PFU-uttalelser. Tro hva som har skjedd siden den gang? Ifølge min kilde i Presseforbundet var flere norske redaktører misfornøyde med PFUs strenge 4.1-håndhevelse dette året. For den som ikke måtte vite det, finansieres Per Edgar Kokkvold og selvdømmeordningen i sin helhet av norsk presse.
Felling er felling, spiller det noen rolle om en redaksjon felles for flere VVP-brudd, vil noen spørre. Selvsagt gjør det det. Antall VVP-brudd i én enkelt sak sier mye om hvor grovt det presseetiske overtrampet var. Dette er åpenbart viktig å kjenne til for både for klager og innklagd redaksjon. Men viktigst er det at PFU-sekretariatet og PFUs kommentarer og forklaringer på hvorfor klagepunkter ikke tas til følge, ville være en effektiv læringskilde for alle som ønsker å forstå presseetikken. Det presseetiske regelverket er langt mer komplisert enn de fleste er klar over, noe som utvilsomt er en av flere årsaker til at så mange pressefolk kjenner sitt eget etiske regelverk så dårlig.
Statistikken
Navs PFU-klage førte altså til at fire NRK-redaksjoner ble felt for brudd på god presseskikk. Brennpunkt ble felt for brudd på VVP 3.2 og 4.14. Dagsnytt, Dagsrevyen og NRK.no ble felt for måten de fulgte opp Brennpunkt-programmet på, blant annet ved ikke å gjengi Navs imøtegåelse. De tre siste redaksjonene foretok selvstendige redaksjonelle vurderinger som viste seg å innebære presseetiske overtramp.
I PFUs årsstatistikk, hvor det totale antall presseetiske brudd fremkommer, regnes de fire fellelsene av NRK Brennpunkt, NRK Dagsrevyen, NRK Dagsnytt og Nrk.no bare som ett brudd. Hvorfor skal ikke Dagsnytt, Dagsrevyen og NRK.no´s selvstendige men uetiske oppfølging av Brennpunkt-programmet telle som brudd i PFU-statistikken? Her er det vanskelig å forstå PFUs logikk. Antall årlige brudd på god presseskikk er ikke et uviktig tall, og man spør seg vilkårlig hvem som er tjent med en underrapportering.
I PFU-sak 049/09 ble NRK felt for brudd på 4.14, 3.2 og 4.4. TV 2 og Østlendingen ble også felt for deres oppfølging av NRKs sak. I PFUs uttalelse i en tidligere sak (029/06) het det følgende: ”Utvalget vil her understreke at den enkelte redaksjon har et selvstendig ansvar, også når det siteres fra andre medier”.
(Anders Cappelen førte Navs PFU-klage i pennen.)
