NRK kutter 40 stillinger i distriktene

Gjennom den siste halvannen uken har Journalisten skrevet flere artikler om kuttene i NRKs distriktsavdeling. Onsdag kveld møttes ledelsen i NRK for å fatte vedtak om hvilket alternativ de skulle gå for. 

Den såkalte standardiseringsrapporten opererte med i alt åtte alternativer fordelt på to modeller. Modell R1 tar høyde for 13 reportere og fotoårsverk, mens R2 har 15 årsverk i sine rammer. Under disse lå det fire alternativer hvor størrelsen på kuttene varierer ut fra forskjellige kriterier (se faktaboks.)

[factbox:1-right]

Det er klart at NRKs toppledelse har valgt å gå for modell R1 og alternativ 4, også omtalet som “ikke mer”-kriteriet. 

Dette ble formidlet på møter rundt om i NRK-systemet torsdag morgen. Journalisten har per sms fått tilbakemelding flere medarbeidere i systemet som omtaler vedtaket som det verst mulige. Det betyr at ingen av kontorene vil få tilført noen ressurser, men heller må kutte. 

I alt er det snakk om 40 årsverk når også administrasjonen medregnes. Redaksjonene isolert er det snakk om en reduksjon på 23,4 årsverk. De største kuttene er det distriktskontorene i Trøndelag og i Hedmark og Oppland som må ta med henholdsvis 9,6 og 11,4 redaksjonelle årsverk hver. 

Ikke det verste alternativet

Distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen har initiert standardiseringsarbeidet av distriktskontorene. I en pressemelding skriver hun at det er forståelse for at det føles urettferdig at de to kontorene må kutte så pass kraftig. Hun viser til at disse kontorene er de to største distriktskontorene i NRK. Og at de vil fortsatt være det.

[quote:1-left]

- Jeg er overbevist om at det med denne bemanningen fortsatt skal lages gode distriktssendinger til befolkningen i Trøndelag og Hedmark/Oppland - også etter at vi har gjennomført de økonomiske innsparingene. NRK Trøndelag er NRKs største kontor utenfor Marienlyst med en betydelig riksproduksjon i særlig P1 og P1+ samt nasjonal sjangeransvar for livssyn og vitenskap. Dette vil være viktige satsinger for NRK også i framtida, sier direktøren i pressemeldingen. 

Til Journalisten slår hun fast at dette ikke er det verst tenkelige alternativet som lå blant forslagene i rapporten. Hun viser til at det i etterkant av nedbemanningen vil være i overkant av 960 årsverk i NRKs distriktsdivisjon, og at mellom 500 og 600 av disse jobber med nyheter. 

- Vi er i en økonomisk virkelighet vi må forholde oss til. Vi fikk ikke den lisensøkningen vi ba om, slik får konsekvenser. Selv om publikum er forsøkt skjermet mest mulig, er det klart vi ikke får til dette når det må kuttes i slike størrelser. 

I det aktuelle standardiseringsalternativet er det åpnet for å øke bemanningen noe ved kontorene i Finnmark, Troms, Nordland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Telemark og Buskerud. Det blir det ikke noe av. I hvert fall ikke ennå. 

- Vi har sagt vi ikke ønsker å øke ved noen kontorer nå. Vi vil beholde disse årsverkene for å se i ettertid hvordan de kan benyttes best mulig, sier distriktsdirektøren.

I løpet av første halvdel av februar skal distriktsredaktørene komme med forslag til divisjonens ledelse om den nye organisasjonen. Gynnild-Johnsen sier at hun håper på å være i mål til sommeren.

- Det blir sluttpakker, og vi håper på i størst mulig grad å unngå oppsigelser. Det er trist for dem som rammes. Det er ingen som ønsker det, sier hun. 

Buss med journalister

Nestleder Richard Aune i NRKJ har selv vært med i gruppen som har utformet standardiseringsrapporten, han mener dagens vedtak betyr stor redaksjonell underbemanning i distriktsdivisjonen. 

- Underbemanningen i forhold til publiseringsforpliktelsene er på totalt 46 årsverk. Det tilsvarer en hel turbuss med journalister, skriver han i en tekstmeldling til Journalisten.

Forferdelig skuffet 

Jo, det er det verste alternativet de stemte for. Det er det verste vi hadde sett for oss. Vi er forferdelig skuffet over NRKs ledelse for at de har tatt beslutningen, sier klubbleder Unni Eikeseth ved NRK Tyholt til Journalisten.

Sluttpakkene bedriften har presentert for klubbene er det ingen avfagforeningen som har skrevet under på. Til det er de for dårlige til å hjelpe journalister som går ut i et krevende arbeidsmarked, sier hun. På det beste gir pakkene 12 måneder, men for å komme opp til et slikt nivå må alder og ansiennitet til sammen bli 60 år.

Vi vil forsøke å få tatt dette opp i styret i NRK. Vi forstår det skal kuttes, men at to kontorer i all hovedsak skal lide for det, kan vi ikke forstå. Det vil vi ta opp i styret, sier Eikeseth.

Burde styrebehandles

Klubblederen får støtte fra politiske hold. Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad reagerer på at ledelsen gjennomfører kuttene uten at det har vært styrebehandlet.

Både partileder Trygve Slagsvold Vedum og jeg har spurt kulturministeren om hun vil ta initiativ overfor styret. Det har vi fått negative svar på. Jeg synes det er merkverdig at dette ikke skal styrebehandles. Det mener jeg det burde vært, og at styret burde være lydhøre overfor de reaksjoner som kommer, sier Arnstad til Journalisten.

Hun mener kuttene toppledelsen har vedtatt er svært uheldige, og særlig at det er de to distriktskontorene som tidligere har tatt sin bør i omstillingene som rammes hardes.

- Vi håper at NRK vil bruke månedene framover til å vurdere om det er nødvendig til å trekke ned distriktsdelen slik de nå gjør.

Arnstad mener dette også sender et viktig signal inn i den politiske debatten. Stortinget skal denne våren behandle en ny stortingsmelding og NRK og hvordan lisenskringkastingen skal drives for fremtiden. Hun opplever at regjeringen bidrar til å svekke NRK gjennom foreslått lisensfrys og ved å stille spørsmål rundt NRKs handlefrihet til egenproduksjoner.

Artikkelen vil bli oppdatert.