Mediekrisen:
Flytt en halv milliard fra NRK
KOMMENTAR: Og legg 500 friske millioner på toppen.
NRK er i ferd med å vokse seg til en svært dominerende posisjon i det norske medielandskapet. Jeg tror ikke mange demokratiske land har hver fjerde journalist ansatt i det offentlige:
Norsk Rikskringkasting har i dag 2.100 redaksjonelt ansatte, 1.700 av dem er medlemmer av Norsk Journalistlag. Det gir betydelig innflytelse på det offentlige ordskiftet om politikk og andre sammfunnsforhold og stor påvirkning av selve debatten om mediestøtte.
NRK produserer en rekke programtyper som klarer seg godt i det kommersielle tvmarkedet og trolig vil klare seg enda bedre uten statlig konkurranse. Denne anvendelsen av skatteinntekt, lisensen må regnes som en form for skatt, går åpenbart på bekostning av privateide mediers inntekter. Enten de heter TV 2 eller Dagbladet.
Det er mulig å redusere dette innholdet uten at det vil rasere oppslutningen.
Nå årelates de kommersielle avismediene, om et par år kan mange av dem ligge på sotteseng. Det skyldes en rekke forhold og eksistensen av en statseid mediegigant er langt fra den viktigste. Men denne store mediestøtten kan bidra til løsninger hvis den justeres litt.
Det trengs, for hvis utviklingen fortsetter i samme spor, blir resultatet en helt skjev mediebransje i Norge. Ingen er tjent med det, heller ikke NRK.
Vi trenger en ny type støtte til kvalitetsjournalistikk og mangfold. Den bør ikke gå direkte til mediebedriftene. Da vil tyngdekraftens økonomiske lover føre til at mye av pengene forsvinner til innhold det ikke er viktig å støtte. Samtidig kan det forsinke nødvendig omstilling.
Det er mer målrettet og effektivt å støtte journalistisk kvalitetsproduksjon, slik Danmark har satset på. Du finner spor av det samme i Tyskland, der offentlig finansiert tv setter av en del av lisensen til å støtte fri journalistikk.
Debatten bør avgjøre hvordan vi best løser utfordringene her hjemme. Men foreløpig tror jeg det beste kan være en stipendordning som forvaltes av et bredt utvalg med et lite sekretariat.
Utvalget kan ha undergrupper som innstiller på søknader innenfor spesialkategorier som journalistikk om miljø, økonomi, samferdsel, helse, integrering, innvandring, skole, kultur.
Et årsstipend kan være på opptil 400.000 kroner og tildeles i inntil 3 påfølgende år til samme person. Tilsvarende bidrag kan gis til grupper av journalister og oppstartsvirksomheter.
Det forutsettes at stipendet suppleres med eksterne inntekter, men ordningen vil gjøre det mulig å velge alt fra åpne blogger, gratis innhold til idealistiske publikasjoner, via lave honorarer til god betaling for eksklusive saker det er konkurranse om å sikre seg.
Slik vil mange få en brukbar årsinntekt av å levere viktig journalistikk. Antakelig må sekretariatet vurdere innholdsproduksjonen år for år og forsikre seg om at stipendet har gitt resultater før neste utbetaling klareres.
Kanskje bør dette være tema når Mediemangfoldsutvalget rapporterer senest 1. mars neste år. Jeg er glad i NRK, men tror dette er godt innenfor hva institusjonen kan tåle og et bedre forslag enn å distribuere NRK-innhold i alle frie medier, slik mange nå går inn for. Ikke akkurat en mangfoldsplan.
En skisse til finansieringsplan:
2018: Lisensen til NRK reduseres med 100 millioner etter KPI-justering. Regjeringen supplerer tilsvarende beløp over statsbudsjettet som vedtas høsten 2017. Det gir minst 500 stipender.
Bidraget fra redusert NRK-støtte utgjør 2 prosent av dagens lisensoverføring. Til sammenlikning har svært mange privateide norske medier kuttet kostnader med opp mot 30 prosent. Amedia har eksempelvis redusert utgiftene med 1,6 milliarder siden 2008.
De fleste startet med å skjære i de minst livsnødvendige utgiftene. Men selv den øvelsen er vanskelig for en statsfinansiert virksomhet
2020: Tilskuddet øker etter samme modell, nå med 100 millioner fra NRK og 100 millioner fra regjeringen. 500 stipender til, totalt 1.000 mottakere om alt går til individuelle stipender.
2022: Ytterligere 200 millioner, 1.500 journalister/prosjekter får nå støtte fra ordningen.
Innholdet deres øker kvaliteten i et stort antall aviser, tv-kanaler og nye nettmedier. Det er oppstått en rekke nisjemedier og kanaler som retter seg til etniske demografier. Det politiske mangfoldet i mediene er kraftig ekspandert.
2023: Ordningen evalueres.
