«Vi har nå fått anledning til å inngå kollektive forhandlinger ifølge EU-retten og Konkurransetilsynet», skriver Audun Hasvik, leder for NJ Frilans.

DEBATT:

Ny framtid for frilansere

Flere lovendringer kan gjøre hverdagen vår tryggere. Men vi trenger drahjelp.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Frilansere opplever at det er færre oppdrag for tida. Sjøl om det er forståelig med tanke på medienes økonomi, er det foruroligende.

Våre faste kostnader har økt. Samtidig sliter mange frilansere med å få anstendig betalt for jobbene: Det er ofte oppdragskjøper som dikterer prisen. Som enslig frilanser har en lite å stille opp med, og det kan være vanskelig å si nei til dårlige honorarer om lommeboka er tom. En lovendring i EU kan styrke frilanseren i disse situasjonene – om vi står sammen.

Vi har nå fått anledning til å inngå kollektive forhandlinger ifølge EU-retten og Konkurransetilsynet. EU-kommisjonen skriver i sin innstilling til loven at når frilanseren mangler «individuell forhandlingsstyrke», kan hen forhandle kollektivt om honorar, uten at dette er i strid med forbudet mot kartellvirksomhet og prissamarbeid.

Det at kjøperen har så mye makt i forhandlingene, er det som gir oss retten til kollektive forhandlinger. Det er svært interessant at Den europeiske menneskerettighetserklæringa også ligger til grunn for kommisjonens begrunnelse.

Få mediebedrifter, om noen, har et bevisst forhold til om frilanserne de bruker er omfatta arbeidsmiljøloven.

Hva betyr det for oss frilansjournalister og -fotografer i Norge? Jo, at vi kan gå sammen om å forhandle om honorara. Det er ennå ikke klart akkurat hvordan, men vi i NJ Frilans jobber sammen med andre organisasjoner om å finne en vei. For det trengs forandringer, og det snart.

I fjor arrangerte NJ Frilans en konferanse med frilanskollegaer i Creo, LOs forbund for kunst og kultur, Kunstnernettverket, Norsk kritikerlag, Den norske forfatterforening og Norsk oversetterforening.

Vi diskuterte veien mot et anstendig arbeidsliv med sosiale ordninger også for frilansere. På seminaret blei det dokumentert at mange tjener så dårlig at de ikke har råd til sjukeforsikring, arbeidsulykkeforsikring, langt mindre til å sette av til ferien og pensjon.

Resultatet er at frilansere er på jobb når de er sjuke og ikke får en pensjon å lev av når den tid kommer. Arbeiderpartipolitikeren Torbjørn Vereide i arbeid- og sosialutvalget på Stortinget blei konfrontert med dette under konferansen. Han svarte klart og tydelig: «Slik kan vi ikke ha det». Gode Vereide, vi har det fortsatt slik!

Det er heldigvis grunn til å tro at rettsutviklinga går i vår retning. Stortinget vedtar nå lov- og forskriftsendringer som vil gi flere faste, hele stillinger. Arbeidstakerbegrepet er under revisjon. I arbeidsmiljøloven § 1-8, står det at «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste» er å betrakte som arbeider.

Få mediebedrifter, om noen, har et bevisst forhold til om frilanserne de bruker er omfatta arbeidsmiljøloven. Uavhengig om kontrakten sier at frilanseren er engasjert som frilanser, er det realiteten i arbeidsforholdet som avgjør. Det kan bety at mange frilansere har både tjenestepensjon og feriepenger til gode.

Altfor lenge har lave honorarer til frilansere blitt godtatt. Jeg synes det er rart, av mange grunner.

Har en jobba overtid skal det også etterbetales. Det blei Aleris smertelig klar over, da de i 2021 blei dømt til å betale 24 millioner kroner i erstatning til 22 arbeidstakere, som var feilaktig klassifisert som oppdragstakere. Det er flere enn Norsk Journalistlag som sloss kampen for at falske frilansere skal bli ansatt. Creo, som organiserer kulturarbeidere blant annet. Vi står ved deres kamp.

Vi som er «ekte» frilansere, og vil være det, kan nå kjempe for høyere honorarer gjennom kollektive forhandlinger. Men vi trenger drahjelp, fra kollegaer og fagforeningsfeller.

Altfor lenge har lave honorarer til frilansere blitt godtatt. Jeg synes det er rart, av mange grunner. Vi er jo en reell trussel for den norske modellen, som det store gross av oss ikke vil miste, når vi blir underbetalt.

For bedriftseier er det gunstig: En underbetalt frilanser koster rundt halvparten av en ansatt. Ikke trenger en å betale overtid, ikke kvelds- eller helgetillegg, eller ulempetillegg. Frilanseren klager også lite overfor «sjefen». Det er nemlig slik at frilansere, skrivende som fotografer, ofte ikke får nye oppdrag når de krever å få anstendig betalt.

I dag er det 1. mai, og parolene vaier i gatene. Jeg håper vi som frilansere får mer oppmerksomhet i året som kommer, og at vi oppnår bedre vilkår gjennom kollektive forhandlinger.

God kampdag!

Powered by Labrador CMS