Ansvarlig redaktør Dag Herbjørnsrud i Ny Tid.
Ansvarlig redaktør Dag Herbjørnsrud i Ny Tid.

Feil om Ny Tid

(LESERKOMMENTAR:) Gjengivelsen av Ny Tids artikler om kvinnedrap er feil, ikke selve avisas artikler, skriver ansvarlig redaktør Dag Herbjørnsrud.

Publisert Sist oppdatert

Dessverre, det er ikke påvist feil i Ny Tids artikler om kvinnedrap: Også i 2010 ble flere kvinner enn menn myrdet i Norge. Dermed kom Norge igjen på Europa-toppen i andel kvinnedrap.

Det er bra at medier prøver å etterprøve også idealisters uttalelser, slik Dagbladets artikkel «Slik havnet Norge feilaktig på Europatoppen i partnerdrap» (23.09) forsøkte – som gjengitt av Journalisten i «Dagbladet ettergikk partnerdrappåstand» (24.09.). Men i iveren etter å skrive om andres påståtte feil, bidrar dessverre også Journalisten til forvirringen ved å blande sammen tall, begreper og debatter.

Skyld

I Dagbladets artikkel kommer det fram at «90 minutter»-regissøren kom med en uttalelse i Toronto om at Norge ligger på «Europa-toppen i partnerdrap sammen med Spania». I Journalistens artikkel framstår det så som om det er ukemagasinet Ny Tid som har «skylden» for dette. I en egen replikk stempler redaktør Helge Øgrim det hele som «falskinformasjon», hva nå det er. Og mener problemet er at noen har «gjengitt Ny Tids opplysninger ukritisk».

Men nei, Øgrim: Problemet er nok heller at man nettopp ikke har gjengitt Ny Tids veldokumenterte artikler angående «andelen kvinnedrap» i Norge og Europa (som ikke er det samme som det totale «antallet partnerdrap»). For som det kommer fram ved god lesning av Dagbladet: Det er gjengivelsen av Ny Tid som evt er feil/upresis, ikke selve avisas artikler.

Det er således ikke påvist feil i Ny Tids artikler fra 2007 og 2009. Ny Tids artikler står fjellstøtt – tross at enkelte nå, som Journalisten, sliter med å gjengi dem korrekt (det er i Ny Tid rutine å rette alle påviste feil, inkl. for de nevnte artikler).

Kvinnedrap

Ny Tids ingress fra 16. februar 2007 lyder: «Norske kvinner drepes nå hyppigere enn menn. Dermed troner Norge på Europa-toppen i kvinnedrap, viser nye FN-tall.» Dessverre er det for flere år på 2000-tallet ennå dekning for en slik oppsummering, viser de nyeste tallene fra Kripos og FN-organet UNECE:

I 2010 var 52 prosent (15 av 29) av alle drepte i Norge kvinner, slik det også var flest drepte kvinner i både 2001, 2005, 2006 og 2007. Av de omtrent 30 land registrert med tall i basen til FN-organet UNECE var det kun i Danmark at mer enn halvparten (og på nivå med Norge) av de drepte var kvinner i 2010.

Ikke dekning

Norges gjentatte høye utslag er uvanlig i europeisk og global sammenheng, da det «normale» er at menn drepes hyppigst – i Finland var andelen kvinnedrap i 2010 for eksempel 24 prosent. Tallene varierer år for år også i Norge, men det er påfallende at kvinnedrapsandelen har vært høy i Norge også for de andre «ikke-toppårene» på 2000-tallet. Ny Tids artikler fra 2007 og 2009 står altså ennå støtt.

Det blir dermed problematisk når Journalistens ingress så omtaler Dagbladets artikkel slik: «Dokumenterte at påstanden om at Norge ligger i Europatoppen over slike drap er feil.» Men en slik påstand er det ikke dekning for. I Dagbladets ingress står det at NGO-er, som Amnesty, har gitt «udokumenterte opplysninger», men det blir noe helt annet enn «opplysningene er feil» (Norges nivå mht. forholdet offer-drapsperson er problematisk å dokumentere, da Norge ikke har levert informasjon til FN-organet UNECE).

Lavt voldsnivå

Øgrim avslører noe interessant ved denne saken, når han også skriver at «flere har bidratt til opprulling av denne falskinformasjonen». Han henviser så til Facebook-siden til en tidligere ALFA-frilansjournalist, der det allerede 9. september ble raljert mot en «dustete Ny Tid-journalist». Hovedargumentet blant disse velkjente Facebook-debattantene er: «I virkelighetens verden har vi under en tiendedel (!) av den gjennomsnittlige drapsraten i verden».

Men Facebook-debattens utgangspunkt blander slik plutselig inn noe helt annet, nemlig det relativt lave voldsnivået i Skandinavia. Dét er en annen debatt, men også tatt med av Ny Tid i 2007 – nemlig at relativt få land er «registrert med færre drap per innbygger enn Norge». Øgrims «opprulling av saken» på Facebook inkluderer først og fremst flere emosjonelle utbrudd uten henvisning til forskning. Øverst på tråden troner Halvor Foslis kommentar: «Den avisa må bare legges ned.» To uker senere kommer Dagbladets og Journalistens versjon.

Nær relasjon

Men dessverre: For mange år står ennå Kripos’ konklusjon angående 2006: «Den typiske gjerningspersonen er en norsk mann i alderen 30–40 år som har en nær relasjon til offeret. Det er ofte rusmidler med i bildet. Offeret er i godt over halvparten av tilfellene en norsk kvinne. Drapene begås oftest med kniv, finner sted i det private rom og utløses statistisk sett oftest av krangel eller som følge av sinnslidelse.»

Også i Kripos’ siste årsrapport, fra januar 2012, kommer det fram at et flertall av drapene begås i «den private sfære», og at de fleste drapsofre har en relasjon til gjerningsmannen. I FN-organet UNODCs 2011-rapport (s. 59) trekkes Norge fram som å være på toppen av antall drap i hjemmet, med omtrent 70 prosent av drapene (i Australia begås ca. 50 prosent av drapene i hjemme, i Argentina omtrent 30 prosent).

Likevel: Selv om Norge er på Europa-toppen i andel kvinnedrap, betyr det dog ikke nødvendigvis at Norge også er på toppen i andel kvinnedrap i nære relasjoner – selv om dette eventuelt også kan stemme. Slike konklusjoner er avhengig av hvordan man sammenligner og definerer. Grunnen til uklarheten, er at Norge ikke lenger leverer inn statistikk om ofre og drapspersoner til FN, i motsetning til over 30 land i Europa. Dette mangelen fra Norge beklaget FN-organet UNECE i Ny Tid i 2009.

Udokumentert

Så når Journalisten påstår at det er «feil» når andre (enn Ny Tid) har sagt at «Norge topper Europa-statistikken over drap begått i nære relasjoner», så blir det både udokumentert og problematisk.

Verken Dagbladet eller Journalisten ga Ny Tid mulighet til samtidig imøtegåelse før publisering, noe som kunne korrigert misforståelser og feilaktige gjengivelser. Første bud for norske medier bør ennå være å sikre at berørte parter kan få kommentere det som framstilles som «faktiske opplysninger». Og så skader det nok ikke å lære seg mer om matematikk og statistikk. Skal man prøve å korrigere andre, så handler det om ikke å gjøre større feil selv.

Dag Herbjørnsrud er ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Powered by Labrador CMS