Nynorske veivisere

Pressen har vært viktigere for utbredelsen av nynorsk som alminnelig brukt språk enn forlagene.

Publisert

Det mener Ottar Grepstad, som akkurat har gitt ut boka «Avisene som utvida Noreg - Nynorskpressa 1850-2010». Forfatteren, som til daglig er direktør ved Ivar Aasen-tunet, viser til at flere har lest aviser enn bøker på nynorsk helt siden A.O. Vinje lanserte Dølen i 1858.

– Og avisene produserer mye mer tekst på nynorsk enn det som finnes i bokform. Med nettutgavene blir avisene bare enda viktigere.

Høydepunkt

Fram til i dag er det kommet ut 170 aviser med nynorsk som redaksjonsspråk eller som dominerende målform over tid. Flest nyetableringer skjedde på 1930-tallet og 1970-tallet. Etterfulgt av perioder med fallende aktivitet. I toppåret 1979 kom det 62 aviser, i 2010 utgis fortsatt 59 nynorskaviser.

– På bokmål kommer det færre aviser ut i dag enn før krigen, for nynorsk er det omvendt, sier Grepstad.

– Har nynorskavisene en fellesnevner utover språket?

– I 20- og 30-åra, storhetstida for nynorsk, var det et tydelig indre samhold og man står i en kulturtradisjon, utover det reint språklige. Dette blir svakere etter hvert. I seinere tid er det ikke noe slikt nynorsk fellesskap.

Dag og Tid

Et annet tydelig trekk er at de fleste nynorskaviser hele tida har vært partiuavhengige. I en tid der partipressen ellers sto sterkt, var etableringen av Dag og Tid på 60-tallet som partiubundet avis radikalt. Grepstad mener det står bra til med nynorsk presse i dag. Om avisene ikke akkurat har det fett, drives de stødig.

– Til tross for at pressestøtteordningen ikke tar mediespråklige hensyn. Partimangfold er det eneste man har vært ute etter.

Drømmen om en nynorsk riksdekkende dagsavis har aldri blitt oppfylt. Forfatteren mener Dag og Tid må regnes som den ledende nynorske avisa.

– Pressehistorisk betyr Dag og Tid mest, men ute i regionene vil nok mange mene at Firda i Førde er viktigst.

Tidlig

Utviklingen av nynorske nettaviser har vært varierende. Dag og Tid var tidlig ute og etablerte seg på nettet allerede i 1996. Flere andre vegret seg lenge fordi de manglet økonomi til å satse. Men etter hvert er de aller fleste på nett.

– Heldigvis. Det er viktig for at nynorsken skal gjøre seg gjeldende, sier Ottar Grepstad.