Oslo Tinghus. Foto: Birgit Dannenberg
Oslo Tinghus. Foto: Birgit Dannenberg

Utfordret fotoforbud i retten

Journalister fikk forbud mot å avbilde skjermer i Yara-rettssaken.

Publisert Sist oppdatert

Mandag begynner andre uke av rettssaken der tidligere toppsjefer i gjødselssselskapet Yara står tiltalt for grov korrupsjon. Saken går i Oslo Tingrett, og dekkes bredt av norske medier.

Tok bilder

Straffesaken føres med digital bevisføring, som blant annet betyr at journalister og publikum ser alle dokumenter partene leser opp fra på skjermer som er satt opp i rettssalen. Retten skal kun bygge på det som dokumenteres i form av opplesing, men mediene og publikum får altså se hele dokumenter.

Tirsdag i forrige uke havnet mediene i søkelyset fordi noen tok bilder av disse skjermene. Som kjent er det i domstolloven et generelt fotoforbud i norske straffesaker, men retten kan gjøre unntak fra dette forbudet.

Hjelpemiddel

Det var aktoratet som reiste problemstillingen med fotograferingen som skal ha vært gjort med kameramobil. Økokrim mente det var uheldig at dokumentene ble fotografert, og fikk støtte fra forsvarerne. Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng tok ordet da hoveddommer Heidi Heggdal ba om innspill fra mediene.

– Jeg holdt et innlegg hvor jeg pekte på at det kanskje ville være lurt hvis retten delte spørsmålet i to. Det ene, nemlig å fotografere dokumenter med sikte på å gjengi bildene på trykk eller digitalt. Og det andre, spørsmålet om i hvert fall pressen burde ha adgang til å ta slike bilder som støtte til egne referater, slik at de ble mest mulig korrekte, sier Storeng.

Etter økonomiredaktøren tok journalist Line Dugstad fra Dagens Næringsliv ordet.

– Jeg føyde til at det såvidt jeg har forstått er lov å ta lydbåndopptak til privat og eget notats bruk og som ikke er ment for publisering. Jeg ba retten vurdere om fotografering av dokumentene på skjermen kunne ansees på samme måte, altså som støtte til egne notater, sier Dugstad.

Personvernhensyn

Mellom en halvtime og tre kvarter etter at problemstillingen ble reist, konkluderte hoveddommeren med at foto av skjermene ikke var lov. Begrunnelsene var flere.

– Både aktor og forsvarerne motsatte seg at det ble gitt anledning til å ta bilder av dokumentene som ble vist på skjermene. Det var og personvernhensyn, f.eks ble det vist dagbøker som også kunne inneholde private avtaler uten relevans for saken.  Så var det at det på skjermene ble vist mer enn det som ble lest opp. Og så var hensynet til offentligheten ivaretatt fordi det er  tillatt med private  lydbåndopptak, sier hoveddommer Heidi Heggdal, og legger til at retten også har hjemmel til å forby lydbåndopptak, men så langt ikke gjort det.

Hun sier det er den teknologiske utviklingen som har gjort at problemstillingen reiste seg nå. Det var ikke en del av problemstillingen at tiltalte stod i fare for å bli avbildet.

Storen sier at skjermene bidrar til at mediene får innsyn ikke bare i det som leses som.

– De får muligheten til å se større deler av dokumentet enn det som fremlegges for retten i offisiell forstand, sier Storeng.

Sammensatt

Han mener det er naturlig at journalister og redaktører interesserer seg for problemstillingen som ble reist.

– Men spørsmålet er sammensatt. Det er ikke slik at vi får dårligere innsyn i dokumentene. Men vi avskjæres fra å bruke et digitalt hjelpemiddel som vil hjelpe oss.

Hoveddommeren er opptatt av å gi mediene godt arbeidsrom.

– Jeg stoler på pressen, jeg. Men det er mange hensyn som må balanseres. Pressen må få sitt som publikums representanter. Men de har ikke krav på noe utover det som blir dokumentert.