Kopinor-direktør Yngve Slettholm.
Kopinor-direktør Yngve Slettholm.

Frykter for opphavsretten

Kopinor går kraftig i rette med Digitutvalgets rapport.

– Utredningen fra Digitutvalget har mistet av syne hvordan det opphavsrettslige system legger til rette for verdiskaping. I stedet er det distributørenes behov og virkelighetsbeskrivelse som konsekvent legges til grunn.

Dette skriver Kopinors administrerende direktør Yngve Slettholm i en høringsuttalelse om utredningen “Hindre for digital verdiskapning”, som Digitalutvalget la fram i januar. Det regjeringsoppnevnte utvalget har hatt i oppdrag blant annet å identifisere utfordringer og eventuelle barrierer mot digital tjenesteutvikling.

– Tilfeldig og sprikende

Kopinor innkrever og fordeler vederlagsmidler til en rekke opphavsrettsorganisasjoner, blant dem Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Fagpressen. Høringssvaret konsentrerer seg om kapittelet om opphavsrett, som Kopinor mener er behandlet ”tilfeldig og sprikende og delvis tatt ut av sin sammenheng”.

Kopinor tar utgangspunkt i opphavpersonenes enerett etter åndsverkloven. I høringssvaret tilbakeviser Kopinor blant annet rapportens påstand om at opphavsretten må “rebalanseres”, altså at opphavspersonenes interesser i urimelig grad er blitt tilgodesett.

– Det er snarere slik at mulighetene for digital massespredning har gjort det nødvendig å stramme inn noe, slik at balansen ikke skal forskyves i opphavsmennenes disfavør, skriver Slettholm.

Avtalelisens

Kopinor framhever de kollektive forvaltningsorganisasjonene som en av løsningene:

“Når utredningen etterlyser løsninger for å klarere store mengder verk, er et nærliggende svar nettopp å gjøre bruk av slik kollektiv rettighetsforvaltning, gjerne støttet opp av avtalelisens. Avtalelisensen finnes i alle de nordiske landene og gjør det praktisk mulig for brukerne å få tilgang til en stor mengde verk gjennom én enkelt avtale, uten å risikere tilleggskrav fra rettighetshavere”.

Over landegrensene

Kopinor mener det bør utredes om avtalelisens kan være et nyttig verktøy på nye områder, inkludert en avklaring av mulige løsninger for tilgjengeliggjøring over landegrensene.

Slettholm betegner det som en alvorlig kunnskapssvikt når Digitalutvalget støtter seg på anbefalinger fra den britiske Hargreaves-rapporten fra 2010. Kopinor minner om at denne rapporten er avgitt med utgangspunkt i britisk lov og rettstradisjon, som på mange felt adskiller seg vesentlig fra den norske.

– Meningsløst

“Flere av utfordringene som rapporten tar opp, er allerede løst på andre måter i Norge. Denne rapporten er derfor et meningsløst utgangspunkt for å diskutere konkrete reformer av norsk opphavsrett”, skriver Kopinor.