Per Edgar Kokkvold (t.v.) og Nils E. Øy ble hedret av Oslo Redaktørforening torsdag kveld. Foto: Birgit Dannenberg
Per Edgar Kokkvold (t.v.) og Nils E. Øy ble hedret av Oslo Redaktørforening torsdag kveld. Foto: Birgit Dannenberg

Avtroppende pressetopper hedret av sine egne

Per Edgar Kokkvold og Nils E. Øy tiljublet av redaktørkolleger i Oslo. Amund Djuve Årets redaktør.

På sitt årsmøte på Hotell Bristol torsdag kveld kåret Oslo Redaktørforening årets redaktører  i Oslo. Juryen har i år valgt å benytte seg av sitt privilegium, nemlig å kunne dele ut en hederspris.

Årets tildeling skiller seg likevel fra tidligere anledninger, ved at juryen i år ønsker å hedre to personer. Ifølge juryen har de to hver for seg gitt store bidrag til norske medier og til det norske samfunnet, og på den måten oppfylt hedersprisens krav om at de gjennom sine livsverk har representert det ypperste av hva en redaktør kan være.

Avtroppende

Til sammen har de trolig gjort mer for redaktørfellesskapet og redaktørinstituttet enn noen andre i moderne tid, mener juryen. Vi snakker om de to avtroppende generalsekretærene i Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund, Nils E. Øy og Per Edgar Kokkvold.

Juryen sier om Nils E. Øy:

“Gjennom snart 40 år har Nils E. Øy har vært den mest sentrale mediepersonlighet knyttet til pressens arbeid med å styrke ytringsfrihetens plass i vårt samfunn. Ikke bare for pressefolk, men også for den vanlige mann og kvinne”.

Juryen framhever at Øy har praktisk erfaring og ballast, gjennom å ha vært journalist, mellomleder og sjefredaktør.

“Dette gjør at han også kan gå inn i de dagligdagse problemstillinger redaktører står overfor, i forhold til eiere, til ansatte, og til utfordrende etiske og publisistiske avgjørelser”, skriver juryen i sin begrunnelse.

- En fanebærer

Om Øys kontornabo gjennom 17 år heter det blant annet i juryens begrunnelse:

“Per Edgar er en annen fanebærer for redaktørinstituttet, den redaksjonelle uavhengighet, og for ytringsfriheten. Med bakgrunn som journalist og redaktør – og med fartstid som blant annet leder i PFU – kom han til Norsk Presseforbund som generalsekretær i 1996. I denne posisjonen har han vært en kompromissløs og utrettelig forsvarer av redaktørens uinnskrenkede frihet til å forvalte sitt mandat. Samtidig har han like utrettelig minnet om at denne retten må forvaltes med klokskap, og at retten til å kunne utøve  trykkefrihet fullt ut  ikke innebærer en plikt til alltid å gjøre det. Selv har han fått smake på kroppen hva forsvar for ytringsfriheten kan koste, gjennom truslene og sjikanen han opplevde da han gikk ut og forsvarte Kurt Westergaards omstridte Muhammed-karikaturer”.

Årets redaktør

Juryen utpekte Amund Djuve i Dagens Næringsliv til Årets redaktør i Oslo. DN er en av de få opplagsvinnerne de siste årene. Juryen påpeker at Djuve leder et redaksjonelt produkt i vekst og framgang. Leservekst og kommersiell suksess er imidlertid bare ett av flere kriterier som juryen har lagt til grunn for sine vurderinger.

I tillegg begrunner juryen sitt valg blant annet med dette:

“Årets vinner er også ansvarlig for en kontinuerlig produktutvikling som over år har utvidet produktets appell og bredde slik at man når stadig større lesergrupper. Når dette kombineres med en løpende nyhetsjournalistikk av høy klasse, og en gravejournalistikk som prisbelønnes år etter år, avtegner det seg en redaktørgjerning som skaper både resultater for eiere og ansatte, og resultater for samfunnet”.

Egenrefleksjon og innsikt

Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten, ble hedret som Årets meningsbærer. Juryen uttaler:

” Årets vinner er en person som med tydelig glede deler meninger, analyser og kunnskap med sitt publikum. Det er få spor av misjonærens skråsikre overbevisning å finne i hans kommentarer, og ofte er det analytiske perspektivet mer fremtredende enn formidlingen av egne eller avisens meninger. Det gir hans kommentarer en form som innbyr leserne til egenrefleksjon og som skaper innsikt”.

I sin begrunnelse viser juryen til at Stanghelle det siste året har egnet mest tid på rettsoppgjøret rundt 22. juli-terroren.

“Her har han på en forbilledlig måte kombinert sin politiske forståelse med innsikt i rettsprosesser. Hans bakgrunn som krimjournalist, kombinert med en dyp samfunnsforståelse, har gitt kommentarene ytterligere fasetter og mangfold”, uttaler juryen.