Innsynsrundene startet for over ett år siden, da
Østlands-Posten ba om tilgang i Larvik kommunes såkalte politikerportal. Møteportalen
brukes av kommunepolitikerne til å fremme og endre forslag som skal til
politisk behandling.
Etter flere avslag er nå avgjørelsen tatt og Larvik kommune er nødt til å gi innsyn. Avgjørelsen kan få konsekvenser for mange flere kommuner, og redaktør i Østlands-Posten, Eirik Haugen, beskriver saksgangen som svært overraskende.
Flere runder
I desember 2021 hadde Østlands-Posten sett seg lei på å sitte i kommunestyremøter der det
ble referert til forslag i portalen, som de ikke ante hva dreide seg om.
– Det skapte masse brudulje og gjorde det
vanskelig å følge saksgangen i helt vanlige politiske saker, sier redaktør Haugen til Journalisten.
Da avisen søkte om innsyn fikk de imidlertid avslag fra
kommunen, noe de klaget inn til Statsforvalteren, som på sin side støttet
Larvik kommune. Østlandsposten klaget så avgjørelsen inn til Sivilombudet som ba
Statsforvalteren se på saken igjen, men nok en gang støttet Statsforvalteren
kommunen.
Da Østlands-Posten igjen klaget saken inn for Sivilombudet kom omsider uttalelsen som fikk Statsforvalteren til å snu:
«Ombudet
minner om at møteprinsippet og møteoffentlighetsprinsippet bygger på
allmennhetens rett til innsyn i folkevalgte organer, også i all forberedende
saksbehandling. Adgangen til å lukke et møte i et folkevalgt organ av hensyn
til intern saksbehandling, ble fjernet ved lovendring i 2011», heter det i
uttalelsen fra ombudet.
– Opplagt feil
Haugen
sier han er veldig overrasket over at Larvik kommune og Statsforvalteren har
holdt på så lenge med saken.
– De legger forslag inn i portalen som allmenheten ikke kan se.
Det tenker vi opplagt må være feil. Normalt retter man seg etter den første
uttalelsen fra Sivilombudet, men så velger de å være såpass standhaftige.
En av de største styrkene til demokratiet er at man skal ha
anledning til å følge politiske behandlinger fra A til Å, sier Haugen, som sier
at Statsforvalteren ikke engang hadde sett portalen da de støttet Larvik
kommune i den første runden.
– Det er veldig spesielt gjort av Statsforvalteren. De har gjort en
usedvanlig dårlig jobb og kun da Sivilombudet sa det var feil i
saksbehandlingen tok de seg en tur til Larvik og tittet på systemet, sier han
og understreker at han aldri har opplevd lignende saksgang:
– De ble tvunget til retrett.
Kan ramme flere
Det er selskapet Acos som leverer møteportal-løsningen, og administrerende
direktør i selskapet, Bent-Ingen Storheim, sier i Østlands-Posten at de leverer
den samme løsningen til 130 kommuner i Norge. Innsynsavgjørelsen vil dermed
kunne innebære at alle disse kommunene må endre praksis.
Jurist i Norsk Journalistlag, Sindre Granly Meldalen, sier
til Journalisten at det er en viktig avgjørelse Østlandsposten nå har kjempet
frem.
– Når man tar ny teknologi i bruk, må man ikke
glemme de viktige, grunnleggende prinsippene, sier han.
Redaktør Haugen legger til at det er viktige prinsipper de
nå har stått på, og at gjennomsiktighet er essensielt for vanlige folk i
kommunene.
– Hvis det er 130 norske kommuner med et system
som ikke fungerer, så er det veldig snodig, avslutter han.
– Helt nytt
Assisterende
direktør justis- og vergemålsavdelingen hos Statsforvalteren i Telemark og Vestfold, Lars Gustavsen, sier til Journalisten at de har tolket offentlighetsloven ut fra kildene de hadde på tidspunktet.
– En slik digital boble er helt nytt og ikke regulert i særlig grad i offentlighetsloven.
Med andre ord har ikke en slik portal vært tema før, og Gustavsen sier ombudet nå har kommet med en fin presisering som de tar til etterretning. Sivilombudet mener deler av kommuneloven, som handler om hvorvidt dokumenter er ferdigstilt, må tolkes inn i offentlighetsloven.
– Politikere i folkevalgte møter kan ikke sammenlignes med vanlige saksbehandlere i kommunen, mener sivilombudet, og begrunner det av hensyn til demokrati og åpenhet, sier Gustavsen.
At Haugen mener Statsforvalteren har gjort en dårlig jobb er vanskelig å kommentere, sier Gustavsen, fordi det er en subjektiv tolkning.
– Vi mener det var riktig først, basert på de få kildene vi hadde tilgjengelig. Og så har vi har valgt å følge tolkningen til ombudet.
