– Svært beklagelig, sier lederen av redaksjonsklubben i Bergens Tidende, Dag Idar Tryggestad, om at NJ og to oppsagte medlemmer må ty til arbeidsretten for å få prøvd oppsigelsene. Foto: Martin Huseby Jensen
– Svært beklagelig, sier lederen av redaksjonsklubben i Bergens Tidende, Dag Idar Tryggestad, om at NJ og to oppsagte medlemmer må ty til arbeidsretten for å få prøvd oppsigelsene. Foto: Martin Huseby Jensen

Trekker Bergens Tidende for retten

To journalister mener å ha blitt usaklig oppsagt og går til arbeidsrettssak.

Publisert   Sist oppdatert

Det bekrefter advokat August Ringvold i Norsk Journalistlag. Etter beslutning i NJs arbeidsutvalg har organisasjonen sendt stevninger til Bergen tingrett på vegne av de to medlemmene med påstand om at oppsigelsene er ugyldige. Hovedbegrunnelsen er uenighet om utvelgelsen av de to journalistene som ble sagt opp.

NHO/Mediebedriftenes Landsforening har tilsvarsfrist i midten av juni.

Les også: To journalister sagt opp i Bergens Tidende

Første gang i BT

Det er første gang journalister i BT har valgt å gå til arbeidsrettssak i forbindelse med nedbemanning, for å få prøvd sakene sine rettslig. Det vil ventelig skje til høsten.

NEDBEMANNING I BT

• BT vedtok i fjor høst en spareprosess som innebærer at det skal kuttes 30 millioner kroner i redaksjonen. Ledelsen informerte om at mellom 25 og 30 redaksjonelle årsverk måtte bort.

• I februar ble tallet satt til 27 årsverk og det ble sendt ut sluttpakketilbud. Ti ansatte i BTs redaksjon fikk i februar beskjed om at de var overtallige og måtte søke sluttpakke eller miste jobben gjennom oppsigelse.

• Seks av de ti aksepterte sluttpakketilbudet. Én sak ble trukket av ledelsen etter at det ble gjennomført drøftelser, og denne journalisten fortsetter i jobben sin som før.

• To journalister tilsluttet NJ og en grafiker tilsluttet Fellesforbundet valgte i mars å ikke akseptere tilbudet om sluttpakke.

Ringvold sier at NJ håndterer slike problemstillinger fortløpende for tiden, som følge av omfattende nedbemanning i norske mediebedrifter. En rekke saker ender i arbeidsretten.

Ringvold ønsker ikke å kommentere de konkrete sakene i BT. 

Lederen av redaksjonsklubben i BT, Dag Idar Tryggestad, sier til Journalisten at det er svært beklagelig at NJ og de to journalistene må gå til et slikt skritt.

– Men bedriften har ikke løst de to sakene og dermed må domstolene overta. Redaksjonsklubben i BT er svært spent på avgjørelsene der. Klubben står veldig samlet etter denne nedbemanningsprosessen. Medlemmene har virkelig fått sett verdien av å ha NJ i ryggen.

Tryggestad forteller at det kun er to redaksjonelle medarbeidere i BT som har valgt å ikke være medlem av NJ, selv om de kvalifiserer for medlemskap. En rekke mellomledere er med i klubben.

Får stå i jobbene

– Er klubben trygg på at det er realistisk grunnlag for at de to medlemmene kan vinne fram i en arbeidsrettssak?

– Ja. Vi burde hatt flere arbeidsrettssaker som følge av denne siste nedbemanningsrunden, og jeg mener sakene står sterkt. Andre har valgt å takke ja til sluttpakker, noe jeg har stor respekt for. Det er opp til hver enkelt å avgjøre om man vil gå til arbeidsretten, i samråd med NJ.

I tråd med arbeidsmiljøloven får de to oppsagte journalistene stå i jobbene sine inntil sakene deres er avklart i retten.

Da BT valgte å gå til oppsigelse av de to journalistene i slutten av mars sa ansvarlig redaktør Øyulf Hjertenes blant annet dette til Journalisten:

– Det er utrolig leit, selvfølgelig, at vi måtte gå til et skritt som oppsigelser. Samtidig er to oppsigelser langt færre enn 10 eller 20, i det minste. Jeg er glad for at vi har klart å løse så å si alle saker uten oppsigelse.

Les også: Åtte journalister i Aftenbladet risikerer oppsigelse

Strid om ansiennitet

Når en virksomhet skal innskrenke og arbeidsgiveren må velge mellom flere arbeidstakere, vil ledelsen normalt ønske å beholde den eller de mest produktive og kompetente. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte vil som regel mene at ansiennitet må tillegges avgjørende vekt. Altså at de som har vært ansatt lengst, må få slippe å bli sagt opp.

Arbeidsmiljølovens paragraf 15-7 gir et vern mot usaklig oppsigelse:

“Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.”

Arbeidsmiljøloven nevner altså ikke ansiennitet som moment ved oppsigelser. Men spesielt for bedrifter som er bundet av hovedavtaler, slik som mediebedriftene, vil bestemmelsen i loven innebære at ansienniteten som hovedregel skal være med i den saklighetsvurderingen bedriften gjør, selv om den bare er en av flere momenter. Også sosiale hensyn skal tas med i vurderingen ved oppsigelser.

Ligger i Hovedavtalen

Ansiennitetsprinsippet er nedfelt i hovedavtalen mellom NHO og LO, og i mediebedriftenes tilfelle i hovedavtalen mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening. I begge hovedavtalene slås det fast:

“Ved oppsigelse på grunn av innskrenkning/omlegging kan ansienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn. Hvis bedriften i forbindelse med innskrenkninger i arbeidsstyrken finner grunn til å fravike ansienniteten og de tillitsvalgte er av den oppfatning at dette ikke er saklig begrunnet, kan spørsmålet bringes inn til forhandlinger mellom organisasjonene.”

Selv om det legges vekt på andre kriterier en ansiennitet ved oppsigelser har det ifølge jurister tradisjonelt vært en hovedregel å gi ansatte med høy alder og høy ansiennitet en særlig beskyttelse ved nedbemanninger.