Norges vassdrags- og energidirektoraktets administrasjonsbygg i Oslo. Foto: Hans A. Rosbach/Wikimedia Commons
Norges vassdrags- og energidirektoraktets administrasjonsbygg i Oslo. Foto: Hans A. Rosbach/Wikimedia Commons

NVE vil stenge åpenhetskranen

Foreslår å unnta flere dokumenter som kommer inn og går ut av offentlige etater som intern saksbehandling.

Publisert Sist oppdatert

Som Journalisten tidligere har omtalt er offentlighetsloven under evaluering. Flere høringstanstanser har levert sine innspill, blant annet Norsk Journalistlag.

Les: Slik vil NJ øke åpenheten

Bredere hjemler til unntak

En annen instans som har levert innspill til Justis- og beredskapsdepartementet, er Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). De tar til orde for bredere hjemler for å kunne unnta dokumentere offentligheten enn i dag. De tar til orde for å kunne unnta dokumenter:

• der et offentlig underordnet organ sender dokumenter til overordnet organ på eget initiativ

• der en offentlig etat mottar informasjon fra bransjeaktører uoppfordret

• der offentlige organer mottar opplysninger fra samarbeidende myndighetsorganer i andre land

Forslagene begrunnes med at dagens lov vanskeliggjøre interne arbeidsprosesser:

«Det kan for eksempel være tilfellet når NVE skal utvikle et nytt regelverk av særlig fagteknisk karakter og hvor bransjen har et ønske om å spille inn erfaringer og synspunkter, som ofte er svært nyttige i NVEs interne prosesser,» skriver direktoratet til departementet.

Skremmende høringsinnspill

Journalist Øyvind Lie i Teknisk Ukeblad reagerer kratig på forslagene fra NVE. Han karakteriserer høringsinnspillet som skremmende.

– Om de får det som de vil, vil det bli vanskelig å dekke energisektoren på den måten som både jeg og resten av fagpressen gjør nå. Da vil beslutningene tas uten at pressen får anledning til å omtale prosessene før avgjørelsen er fattet.

– Jeg er litt usikker på om NVE skjønner konsekvensen av hva de foreslår. Den enkelte byråkrat er nok sikkert glad for å få jobbe i fred, og sikkert noen i departementene også. Men Stortinget er helt avhengig av å få informasjon om sakene tidlig for å holde hemmelighetskremmerne i forvaltningen i ørene på en demokratisk og åpen måte. For bådene mellom bransjen og forvaltningen er ofte tette.

Lie anslår selv at rundt halvparten av hans saker kommer som følge av innsynskrav. Han mener selv han har “knekt innsynskoden” som betyr at han finner mange interessante saker fordi han vet hva han skal lete etter.

Og NVEs postliste har vært en god kilde til mange saker.

– Jeg får mange ideer til saker fra innspill som sendes til NVE. De kommer fra selskaper og organisasjoner og brev som NVE sender til departementet.

Dersom NVE får det som den vil, mener han det blir som julekvelden for offentlige organer.

– Det er jo i en tidlig fase det bør være debatt. Nå risikerer vi først å få innsyn når en beslutning er tatt og det skal strøs på sand.

Lie mener forslagene vil bidra til å gjøre det lettere for byråkrater å få gjennom det de ønsker uten debatt.

– NVE argumenterer for forslagene med at en del selskaper ikke er vant til offentlighet, og at det er derfor reglene bør strammes inn. Men egentlig burde de gjort det motsatte, å lære andre om at de må forvente at dokumentene er åpne.

Journalisten mener for eksempel at om private bedrifter absolutt vil hemmeligholde det de skriver, kan de be organet spesifikt om det, og så må myndigheten ta avgjørelsen om deler av dokumentet skal hemmeligholdes basert på det lovverket som eksisterer.

Les:

Slik vil NJ øke åpenheten

Slik sladdet Samferdselsdepartementet innsynsdokumentet