Fredag skal ledelsen i BT informere om de nye sluttavtalene. Foto: Birgit Dannenberg
Fredag skal ledelsen i BT informere om de nye sluttavtalene. Foto: Birgit Dannenberg

Skuffede BT-ansatte foreslo bedre sluttpakker - ble stemt ned i styret

Mener de nye tilbudene er så dårlige at de øker risikoen for oppsigelser. Også VG er klar med nye sluttordninger for ansatte.

Publisert   Sist oppdatert

Ledelsen og tillitsvalgte i Bergens Tidende og VG er ferdig med drøftelsene om tilbudene som skal lokke ansatte til å slutte frivillig. De to Schibsted-eide bedriftene skal nedbemanne med flere tiltalls årsverk.

I BT er de tillitsvalgte så skuffet over resultatet at ansatterepresentantene fremmet et alternativt forslag i bedriftsstyret tirsdag. Ikke overraskende ble forslaget nedstemt av eierflertallet.

De ansatte i både BT og VG blir informert i løpet av denne uka om sluttpakker og andre tilbud knyttet til nedbemanningen. I søsteravisene Aftenposten og Fædrelandsvennen er ikke den økonomiske situasjonen så dramatisk at det er aktuelt med nedbemanning nå.

Må spare 50 millioner

I slutten av oktober ble det klart at BT må kutte 50 millioner kroner, i hovedsak som følge av sviktende annonseinntekter. Minst hver femte journalist kan bli nedbemannet.

30 millioner skal tas i BTs redaksjon. For å få det til skal det bygges en ny redaksjon som skal inneholde inntil 30 færre redaksjonelle årsverk, inkludert ledere. I dag er det rundt 130 ansatte i BT-redaksjonen.

BT var såvidt på plussiden med 2 millioner kroner i brutto driftsresultat etter tredje kvartal i år. Derfor lå det an til tøffe runder om sluttavtalene. De ansatte har spurt seg om det er mer å hente ut lokalt enn det som ligger i den sentrale Schibsted-matrisen som ble innført tidligere i år.

Den nye, sentrale sluttavtalematrisen i Schibsted Norge innebærer lavere ytelser enn tidligere. Se detaljer nederst i saken

Svaret er tilnærmet nei, slik tilfellet også har vært i Stavanger Aftenblad tidligere i år. I Aftenbladet er det fare for at seks grafikere kan bli sagt opp, fordi for få har søkt om sluttavtaler.

Se Journalistens dekning av Bergens Tidende

Et uvanlig forslag

Tirsdag ble de ansatte orientert om at styret i BT skulle behandle resultatet av drøftelsene med klubbene. De tillitsvalgte var så lite fornøyd med resultatet at ansatterepresentantene i BT-styret gikk til det uvanlige skrittet å fremme sitt eget forslag til sluttavtaler. Uten å lykkes.

Klubben er kjent med
vedtaket fra styret
og er skuffet over det

På et allmøte i BT fredag vil ledelsen presentere det som ser ut til å være tilnærmet lik den sentrale nedbemanningspakken til Schibsted-konsernet.

– Klubben er kjent med vedtaket fra styret og er skuffet over det. Mer vil jeg ikke si om sluttpakketilbudet før ledelsen har presenterer det for de ansatte, sier lederen av redaksjonsklubben i BT, Dag Idar Tryggestad, til Journalisten.no.

I den store nedbemanningsrunden i BT 2012 ble de ansatte tilbudt sluttpakker som varierte fra 4 til 22 måneder med lønn, avhengig av ansiennitet. Den nye, sentrale Schibsted-modellen gir fra 3 til 9 måneders lønn i de rene sluttpakkene.

Den naturlige tolkningen av signalene fra BT-ansatte er at faren for oppsigelser nå har økt, så lenge oppfatningen er at tilbudet om frivillige avgangsordninger er for dårlig. Tryggestad ønsker ikke å kommentere dette.

– Klubben forholder seg til at bedriften ønsker at nedbemanningen skal skje gjennom frivillighet, og at ledelsen legger til rette for det. Det er også vårt mål for prosessen, sier han.

Ansvarlig redaktør Øyulf Hjertenes betegner ordningene som<br>ligger på bordet som gode, tatt i betraktning den økonomiske<br>situasjonen BT står i. Foto:  Roar Christiansen, BT
Ansvarlig redaktør Øyulf Hjertenes betegner ordningene som
ligger på bordet som gode, tatt i betraktning den økonomiske
situasjonen BT står i. Foto:  Roar Christiansen, BT

– Gode ordninger

Ansvarlig redaktør Øyulf Hjertenes sier i en kommentar at det er vanskelig å vurdere om faren for oppsigelser er større enn ved tidligere nedbemanningsrunder.

– Jeg tror ikke det er blitt noen større eller mindre risiko for oppsigelser i BT. De ordningene som ligger på bordet er gode, ikke minst gitt den økonomiske situasjonen vi står i. Den sentrale Schibsted-matrisen er utgangspunktet, og så har vi lokalt forsøkt å legge inn noe som kan hjelpe de ansatte med kompetansehevende tiltak, sier Hjertenes.

Han viser til at BT har god erfaring med å løse nedbemanning ved frivillighet, men legger til at det ikke noen garanti for å klare det denne gangen.

Det er foreløpig ikke satt noen datoer for når det ansatte kan starte å søke om sluttavtale, og når søknadsfristen er ute. Det formelle tilbudet går først ut etter nyttår. Presentasjonen av ny organisasjonsplan er utsatt til en av de første dagene over nyttår, etter ønske fra redaksjonsklubben. 

Interessert i medienyheter? Følg Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Roligere i VG

Stabssjef Øyvind Næss bekrefter at ledelsen og klubbene i VG er ferdig med drøftelsene om innretningen på de nye sluttavtalene. Sluttpakkematrisen skal behandles av VGs styre onsdag. De ansatte blir informert en av de nærmeste dagene.

Det har vært tøffe drøftinger
med vanskelige temaer

– Styret skal ta stilling til sluttpakkematrisen onsdag og sette av penger til omstillingstiltakene. De tillistvalgte har anbefalt oss å informere om matrisen før folk går ut i juleferie. Det er intensjonen vår å gjøre det, enten på et av de daglige 10.45-møtene som er åpne for alle ansatte, eller på egne samlinger. Det er ikke avklart ennå, sier Næss.

VG-ledelsen håper samtidig på å få tilslutning i styret for å gi et nytt tilbud til de eldste medarbeiderne, om gavepensjon knyttet til Avtalefestet pensjon. En del av dem fikk et slikt tilbud for et år siden, men de fleste valgte å takke nei.

– Er ledelsen fornøyd med sluttpakkematrisen, og har dere tro på at den vil være god nok til at VG unngår oppsigelser?

– Det har vært tøffe drøftelser med vanskelige temaer. Men vi har hatt en god prosess i en god tone. Selvsagt håper jeg at vi har på plass verktøy som hjelper oss til å oppnå målet om å løse nedbemanningen gjennom frivillighet, sier Næss.

Se Journalistens dekning av VG

Øyvind Næss, stabssjef i VG. Foto: VG
Øyvind Næss, stabssjef i VG. Foto: VG

Kan søke etter nyttår

Lederen av redaksjonsklubben i VG, Dennis Ravndal, ønsker ikke å kommentere innholdet i den lokale sluttpakkematrisen før de ansatte er informert.

Som i BT ligger det an til at medarbeiderne i VG får mulighet til å søke på sluttavtaler rett over årsskiftet. Da skal også VGs nye organisasjonsplan presenteres.

– Tidsplanen er at vi har et allmøte straks over nyttår, sannsynligvis 5. januar. Der kommer vi til å gå mer i detaljer om organisasjonsplanen. Vi vil også informere mer om sluttpakkevirkemidlene som skal hjelpe oss til å oppnå frivillig nedbemanning. Samme dag åpner vi for søknader. Muligheten til å søke vil være åpen i fire uker, forteller Næss. 

30. november orienterte ledelsen i VG om at mediehuset, inkludert VGTV, må slankes med 40 personer. VG har i dag drøyt 200 redaksjonelle årsverk. Årsakene til kuttene er at fallet i papiropplaget nå sammenfaller med sviktende digital vekst.

Økonomien i VG er forsatt solid, med et samlet brutto driftsoverskudd på 191 millioner kroner ved utgangen av tredje kvartal i år. Dette er imidlertid 51 millioner kroner mindre enn på samme tidspunkt i fjor. Ledelsen og eierne staser på å rigge VG for en digital framtid med lavere omsetning enn i dag. Samtidig er det et åpent spørsmål hvor lenge Schibsted-konsernet kan fortsette å kreve en driftsmargin på 12-15 prosent av melkekua VG.

Se hva Journalisten har skrevet om nedbemanning tidligere

Denne sentrale Schibsted Norge-matrisen viser de tre alternative løpene for ansatte som kan tenke seg å slå til på tilbud om avgangsordning i forbindelse med nedbemanning.  <a href="https://journalisten.no/sites/journalisten.no/files/schibsted_norge_policy.png">Se større bilde her</a>
Denne sentrale Schibsted Norge-matrisen viser de tre alternative løpene for ansatte som kan tenke seg å slå til på tilbud om avgangsordning i forbindelse med nedbemanning.  Se større bilde her

Sentral matrise

I april i år omtalte Journalisten den nye virkemiddelpakken for omstillinger og nedbemanning i Schibsted Norge (SNO). Pakken er en detaljert matrise som bygger på tre pilarer:

• Jobbrådgivning og økonomisk støtte inn i ny jobb, med fritak fra arbeidsplikt i oppsigelsestiden. Lønn i 3 til 12 måneder, avhengig av ansiennitet.

• Etterutdanning med sikte på kvalifisering til ny jobb, med 50 prosent lønn og karriererådgivning i inntil 2 år.

• Sluttpakker. Fritak fra arbeidsplikt i oppsigelsestiden og inntil 3 måneder etterlønn for dem som har mer enn 5 års ansiennitet.

For ansatte over 58 år vil det avtales individuelle løsninger.

Konsernledelsen har gitt uttrykk for at det ikke ligger an til flere sentralstyrte nedbemanningsrunder i SNO. Eventuelle behov for å redusere antall årsverk skal skje løpende i det enkelte mediehus, og da ved hjelp av den nye virkemiddelpakken.

De ansatte i de enkelte SN-bedriftene har rett til å drøfte sluttordningene lokalt, og da skal det tas hensyn til den økonomiske situasjonen i hvert selskap.

Ikke helt fornøyd

Lokale tillitsvalgte i SN har uttrykt misnøye med den nye modellen for sluttavtaler, i hovedsak på grunn av redusert nivå i forhold til tidligere tilbud. Heller ikke de sentrale tillitsvalgte i Schibsted Norge er helt fornøyd.

Modellen er god,
men vi skulle gjerne
sett at nivået var høyere

– Modellen er god, men vi skulle gjerne sett at nivået var høyere på de tre løpene som tilbys, nemlig støtte til utdanning, penger pluss veiledning i jobbsøking og rene sluttpakker. Hensikten med å hjelpe folk over i nytt arbeid er god, men ytelsene er for lave, sier konserntillitsvalgt i Schibsted ASA, Sven Arne Buggeland.

Han poengterer at det er for tidlig å evaluere ordningen, men at den bygger på at partene finner fram til fleksible løsninger lokalt.

– Det viktigste er å finne de frivillige løsningene, slik at man unngår oppsigelser.