Ingen NJ-krise
KOMMENTAR: Det er forståelig at VG- og Aftenpostenklubbene er skuffet over valgene på NJ-landsmøtet, men valgene er ikke uttrykk for noen dyptgripende kulturkonflikt i NJ.
Dennis Ravndal og Frank Lynum, to framstående og dyktige NJ-tillitsvalgte i Schibsted-avisene VG og Aftenposten spør i innlegget «NJ i ubalanse» hvordan det kunne skje at to av landets største mediehus ikke er representert i NJs ledelse. Bakgrunnen er at Gunnar Kagge (Aftenposten) ble stemt ut av landsstyret, til fordel for Robin Mortensen fra NRK Finnmark. De mener valget peker på et NJ i ubalanse, og undrer seg over om det er en motvilje mot Oslo, og mot Schibsted, i NJs rekker. Jeg tror de er i fare for å trekke for vidtrekkende slutninger av valget under NJ-landsmøtet.
LES OGSÅ: NJ i ubalanse
For å ta det enkle først: Jeg synes det er synd at Gunnar Kagge ikke ble valgt inn i landsstyret. Gunnar er en svært dyktig tillitsvalgt, og har tung kompetanse, ikke minst på arbeidslivspolitikk, som en av få journalister i Norge som har arbeidsliv og fagbevegelse som hovedfelt.
Jeg synes også det er synd at verken Aftenposten eller VG er representert på fast plass i landsstyret. Ingen redaksjoner skal ha klippekort på å sitte i NJs ledelse, men det hadde vært en fordel for NJ om i alle fall en av de to største avisene var med. Heldigvis er VGs Eva Therese Grøttum på plass som vara.
Samtidig mener jeg Lynum og Ravndal er en smule urettferdige når de konkluderer med at valget av Mortensen framfor Kagge betyr at «geografi og alder trumfet kompetanse». Jeg kjenner ikke Robin Mortensen godt, men har tillit til at han vil gjøre en god jobb i NJs ledelse. Jeg har også tillit til at de som heiet ham fram under landsmøtet valgte ham fordi de mener han er svært kompetent, ikke utelukkende fordi han er yngre, og kommer fra Finnmark (selv om både geografisk og aldersmessig representativitet er legitime hensyn å ta). I valgtalene for Mortensen ble da også hans organisasjonsmessige innsats overfor klubber i de nordlige fylkene framhevet som en viktig kvalifikasjon. Jeg tror vi gjør klokt i å ta de som fremmet de argumentene på ordet.
LES OGSÅ: Valgdramatikk på landsmøtet
Lynum og Ravndal har all mulig rett til å være skuffet, men vi skal heller ikke overdramatisere hva som skjedde på landsmøtet. Faktum er at valgkomiteens innstilling med ett unntak ble stemt gjennom. Vi kan ikke mene at det representerer noen demokratisk krise. Men det kan være en god ide å analysere hvorfor det gikk som det gikk.
Under presentasjonen av valgkomiteens innstilling betonte komiteleder Sven Arne Buggeland at LS-medlemmene ikke var satt opp i noen prioritert rekkefølge – nummer 11 var ikke mindre viktig enn nummer 4 på lista. Sikkert ærlig ment, men når valget foretas øverst til nederst får det like fullt konsekvenser. Jeg var innstilt på plass nummer seks, Kagge på nummer 15. Når vi skulle stemme over Kagges kandidatur var landsmøtesalen i den situasjonen at det var siste anledning til å få inn noen i LS. Jeg tror det hadde vel så mye å si, som hvem Kagge var, for at det ble reist benkeforslag mot nettopp ham. Hadde det vært meg som var innstilt som nummer 15, kunne jeg vært i Kagges situasjon nå.
Legg til at Kagge ikke er den som gjør mest nummer av seg – han flyr ikke opp og ned på talerstolen i tide og utide, som enkelte andre av oss – så tror jeg man har mye av forklaringen på hvorfor han tapte valget. Vi som har jobbet sammen Kagge vet hvilken ressurs han er, men realiteten er at NJs landsmøte i større grad enn mange andre fagforbunds landsmøter er sammensatt av mange ganske ferske tillitsvalgte. De har ingen forutsetninger for å kjenne Kagge, og fikk det heller ikke i løpet av landsmøtet. Mortensen, derimot, var mer synlig. Jeg tror det hadde noe å si.
LES OGSÅ: Vil til bunns i vrakingen av Gunnar Kagge
Lynum og Ravndal gjør et poeng av at det kun var de to Schibsted-kandidatene Kagge og Våga det var strid om. Det er riktig, men jeg tror ikke deres Schibsted-tilknytning var utslagsgivende. Jeg har møtt mange tillitsvalgte i NJ etter hvert, og har til gode å møte noen uvilje mot Schibsteds tillitsvalgte. Det kan finnes kritiske holdninger til Schibsted som konsern, men det er jo definitivt ikke de NJ-tillitsvalgte i konsernets ansvar (snarere tvert om).
I innlegget tar de også opp spørsmålet om det eksisterer et motsetningsforhold mellom Oslo og resten av landet som burde bekymre Oslo Journalistklubb. Svaret er vel tja. Som i de fleste organisasjoner i Norge er det en motsetning mellom sentrum og periferi, mellom sentralt og lokalt. Innimellom har jeg opplevd at dette har tatt form av kritiske holdninger mot oss i OJ. Som i mange andre organisasjoner tror jeg det bygger på misoppfattelser. «Oslo» blir gjerne oppfattet synonymt med de store mediehusene og de som sitter på både penger og makt i medie-Norge. Realiteten er jo at OJ har en myriade små klubber, og et svært bredt spenn internt, fra de største til de aller minste. Det er jo heller ikke slik at OJ har noen uforbeholden innflytelse over hva NJs sentrale apparat foretar seg – selv om NJs kontorer befinner seg i Oslo. Det kan være interessekonflikter mellom store medier og små, og mellom distriktsmedier og sentralt plasserte medier. Men disse interessekonfliktene handler egentlig ikke om OJ mot andre lokallag.
Jeg, og OJ-styret, er svært glade for at landsmøtet valgte å endre vedtektene, så det ikke lenger er noen øvre eller nedre grense for hvor mange fra Oslo som kan sitte i LS. Så er det selvsagt ergerlig at det første som skjer etter det er at det blir færre Oslo-representanter i LS. Men valget har en positiv side: Nå kan ingen hevde at det er noen automatikk i at Oslo vil rane til seg alle plassene i LS, bare vi får sjansen.
Det er klokt, både for oss i styret i OJ, og for de Schibsted-tillitsvalgte, å gå gjennom valgene og utfallet, og se hva som skjedde. Men la oss ikke krisemaksimere: NJ har en god og bredt sammensatt ledelse. Det har ikke skjedd noen udemokratiske overtramp. Og det er to år til neste runde, der man kan rette opp skjevheter. Jeg tror ikke vi skal grave skyttergraver basert på muligens forkjærte fortolkninger av hva som skjedde på landsmøtet. Så påligger det oss som ble valgt inn i landsstyret et ekstra ansvar for å sikre at perspektivene fra Aftenposten og VG blir med, selv om deres tillitsvalgte ikke sitter i LS.