Dersom Pål Hellesnes får nestleder-jobben er han redd lønna blir for høy

Klassekampen-journalisten er klar for å ta et tak for de midlertidig ansatte journalistene.

Publisert   Sist oppdatert

Lederstriden i Norsk Journalistlag er trolig avgjort, men spørsmålet om hvem som skal ta over nestledervervet finnes det foreløpig ikke noe klart svar på. Flere navn nevnes fra sentrale hold i NJ. Blant dem er landsstyremedlem og journalist i Klassekampen Pål Hellesnes. På vei til hotellet Hausstormen ble arrangert bekrefter han at jo, han er kandidat. Så vi møter ham en uke senere for å stille ham noen spørsmål om hvem han er og hva han kan tilføre.

– Nå skal du bli nestleder?

– Det gjenstår å se. Jeg vet ikke om det er noen andre kandidater ennå. Jeg fikk høre at mitt navn ble spilt inn og så gikk jeg noen runder og konkluderte med at jo, det kan være et spennende verv. Det er en utrolig spennende og vanskelig tid. Både for Medie-Norge og NJ som organisasjon. Jeg er såpass organisasjonsnerd og mener jeg kan bidra med noe fornuftig.

Pål Hellesnes (41)

Bor på Grønland med samboeren

Begynte i Klassekampen i 2007 som vikar. Fikk fast jobb i avisen året etter.

Drev med nærradio på midten av 1990-tallet. Siden ble det studier. Nærmere bestemt historie hovedfag ved NTNU.

Jobbet i organisasjonslivet og drevet med politikk.

Spiller bass og synger i band som befinner seg i grenselandet mot hardrock.

Arbeidslivspolitikk er Hellesnes fremste felt. Han forteller om god kompentanse og innsikt i debattene. Dette har vært hans journalistiske hovedfelt gjennom de siste åtte årene. Hellesnes forteller at han også er godt oppdatert i diskusjonen om juridisk rammeverk og om de sentrale tariffpolitiske debattene som går i de store organisasjonene og i NJ,

Han har i tilegg vært med på en rekke mellom- og hovedoppgjør i MBL-området. Det synes han har vært lærerrikt.

Viktig med trygge frilansere

– Hele fagbevegelsen er under press fra en mer offensiv arbeidsgiverside på grunn av at markedet og økonomien er i endring. Forretningmodellene i mediene er under press og det skaper betydelig stressfaktor i forholdet mellom oss som fagforening og arbeidsgiversiden.

Også NJ mener han har vært på offensiven, slik som avtalefesting av arbeidstid og

Hvem blir NJs neste nestleder?

Journalisten har den siste stunden intervjuet potensielle kandidater til nestledervervet i Norsk Journalistlag. Så langt er Pål Hellesnes den eneste som har lansert sitt kandidatur. Men også Dag Idar Tryggestad, Britt-Ellen Negård, Anette Selmer Andresen og Kjersti Fikse Ness er alle aktuelle navn ifølge kilder.

Mangeårig medlem i Landsstyret, Håkon Okkenhaug, har også noen klare meninger om hva som må kunne forventes av en ny nestleder. Men er selv ikke kandidat.

ulempeordningene. Løft av rammevillkårene for frilansere. Hellesnes understreker at en trygg frilanssektor er avgjørende for de fast ansatte journalistene. Det går begge veier, mener han. Og så er det gjort mye godt arbeid i klubbene for å få bukt med bruken av midlertidige, men dette er Sysifos-oppgaver. Det renner ut i den andre enden, mener Hellesnes.

Oslo Journalistklubb kartla bruken av midlertidige i Oslo-redaksjonene. Det var deprimerende lesning, sier han. Bruken er omfattende, både i antall hoder og i utstrekning. Arbeidsgiverne bruker det loven åpner for, og strekker det gjerne også. Derfor mener Hellesnes det viktigste er at vi konsoliderer tariffoppgjørene slik at klubbene gis større kontroll og mulighet til inngrep mot arbeidsgivere som tar seg for store friheter.

– Det ikke nødvendigvis slik at arbeidsgiverne er onde mennesker som handler ut av vond vilje. Men de er under ekstremt press for å levere høyere økonomiske resultater innen trangere rammer og da griper de til det som er tilgjengelig. Da må vi rett og slett sette noen rammer for dem. Da må vi ha redskaper for det.

Flest i fast arbeid

<strong>Det ikke nødvendigvis slik at arbeidsgiverne<br>er onde mennesker</strong>
Det ikke nødvendigvis slik at arbeidsgiverne
er onde mennesker

Han misunner ikke unge journalister som forsøker å skaffe seg fotfeste i bransjen de neste årene samtidig som redaksjonene kutter. Det innebærer usikre avtaler i lang tid. Derfor må klubbene jobbe knallhardt for å inkludere de unge og midlertidige slik a det ikke skapes skille mellom de som er fast ansatte og ikke. Men helst ser han at bruken av midlertidighet begrenses i så stor grad som mulig.

– Vi må få så mange som mulig over i fast arbeid. Og vi må benytte oss av de rammene som loven legger for presse arbeidsgiverne til å forstå at de får mer produktiv redaksjon om de har flere fast ansatte enn midlertidige. Men det her kommer ikke til å være enkelt.

Så hva med NJs landsstyre (LS) – hvor godt er LS skodd for å møte utfordringene de unge står overfor?

– Landstyret trenger å styrke seg som politisk og strategisk ledelse i organisasjonen. Det føler jeg er blitt gjort et godt arbeid i perioden, men føler gjenstår en del ennå. Det blir utrolig krevende fordi vi må gjøre det samtidig med at organisasjonen er under press. Vi må gjøre rasjonaliseringer og kutt i pengebruken. Vi kommer til å trenge arbeidsjern og politiske strateger. Vi har en del i LS, men mister noen av dem nå. Dermed blir spennende å se hvem.

Tøffe kutt i NJ

I desember møtes landsstyret igjen. En av de store sakene de skal gjennom er å kutte NJs kostnader med 2,8 millioner. Men hvor?

Det handler ifølge Hellesnes om realisme og ansvarlighet. Samt å ivareta et levende organisasjonsdemokrati.

– Vi kan ikke kutte i alt som sørger for at det er kanaler mellom ledelsen og det jevne medlem. Samtidig som vi er nødt til å kutte.

Da handler det om å verne om kjerneaktivitetene. Som tariffarbeidet. Og så må bevilligene til sentrale politiske områder spisses. Blant annet sikter han til bemanningen i juridisk avdeling som i en periode er utvidet. Skal den økte kapasiteten beholdes etter enkelte går av med pensjon eller AFP. Det er ikke gitt, mener han.

Penger som sendes ut av NJ må også ses nærmere på. Som konsernlag, lokallag eller hvor mye politisk ledelse koster. Er det noe som kan gjøres for at slikt blir billigere og smartere.

Ubekvem med høy lønn

Blir han valgt inn som nestleder kommer han til å savne Klassekampen. Det kommer nok til å bli en ganske stor overgang.

– Jeg er litt bekymret over lønnsforholdet. Det tror jeg er høyt. Jeg tror jeg kommer til å gå en del opp i lønn og det vet jeg ikke om jeg komfortabel med. Jeg vet ikke hva jeg føler om det.

Alle sier det ikke skal gå på bekostning av vår kritiske rolle, men alle vet det er bullshit.

Det kuttes i redaksjonene og antallet medlemmer i NJ faller. På den ene siden ser vi en bransje i krise, på den andre kommentatorer som kaller nå journalistikkens gullalder. Hvilke tanker gjør nestleder-kandidaten seg om journalistikkens fremtid?

– Det vil alltid finnes journalistikk og media, men det er banalt å bare si det. Realiteten er at journalistikken er under ekstremt press. De mediene som har hatt ressurser til å drive med undersøkende journalistikk kutter kraftig. Alle sier det ikke skal gå på bekostning av vår kritiske rolle, men alle vet det er bullshit.

Hellesnes mener norske medier kunne vært langt bedre enn de er til å finne gode forretningsmodeller som finansierer den kritiske journalistikkken.

– Jeg tror content marketing er døden på boks. Jeg tror vi kanskje har klart å lage en brannmur mot det. Framtiden tilhører dem som klarer å ha eierskapsmodeller og driftsmodeller som belønner journalistikk. Der skulle jeg gjerne sett mer nyskapning.

Den venstrevridde journalisten

Journalistikken er fylt med meninger, derfor er det viktig å sørge for etterrettelig og sannferdig journalistikk, mener Pål Hellesnes. Foto: Martin Huseby Jensen
Journalistikken er fylt med meninger, derfor er det viktig å sørge for etterrettelig og sannferdig journalistikk, mener Pål Hellesnes. Foto: Martin Huseby Jensen

Samtidig opplever samfunnet strømninger i folks holdninger. Journalister og mediene for øvrig anklages i økende grad for å være venstrevridde. En elite som ikke hører på det borgerne har å si. Hellesnes er uttalt venstrevridd i en avis som ikke forsøker å legge skjul på at den er venstrevridd, men for bransjen forøvrig mener han at det dels er myte at mediene har en venstreslagside. Men han er enig i at dette er en oppfatning folk har om bransjen.

– Vi er ikke aktører når vi dekker samfunnet, vi skal dekke virkeligheten. Vi skal søke sannheten. Det er idealet for journalister. Vi må også samtidig erkjennet at nøytral og objektiv journalistikk ikke finnes. Alle har en mening, et standpunkt og forskjellige verdier. Det vi skal søke etter er etterrettelig og sannferdig journalistikk. Og så vil alle mediene ha en viss vinkling og posisjon, det bør publikum være klar over. Men vi skal ikke ljuge.

– Reflektres det i dekningen av amerikanske presidentvalget?

Både ja og nei. Jeg har sett mange eksmpler på norske medier som har vært genuint interessert i å gå inn i å se hva folk i USA mener. Når det gjelder kommentarjournalistikken er det ingen tvil om at mange av kommentatorene i Norge har sympati for demokratene. Til dels litt uungåelse. Vi er milesvis politikk fra hverandre. Venstre i USA ville landet i sentrum i Norge. Bernie Sanders kanskje i SV. Det viser at det ikke passer inn vårt kompass. Det er ikke alle kommentatorene som er bevisst det skillet i måten de analyserer på. Den største svakheten er når tolker stemningen i et annet land ut fra eget ståsted og blir da uforstående til hva som gjør at noen overhodet har lyst til å stemme på Trump. Fra et norsk ståsted så ser det helt spinnvilt ut. Alle de som stemte på Trump er ikke gale eller dumme. Jeg skulle gjerne sett norske medier kunne vært mer ydmyke og sett årsakene som ligger bak.

– Når trives journalisten Hellesnes best?

– Når jeg får gå inn i spørsmål jeg vet har stor betydning for veldig mange. Der det er tunge politiske dragkamper og engasjement. I store organisasjoner og grunnplan i fagbevegelsen, og samtidig som jeg føler det får for liten politisk oppmerksomhet og at jeg retter lyset mot.