Her er Sigurd Falkenberg Mikkelsen på besøk i Gaza i 2014. Foto: NRK.
Her er Sigurd Falkenberg Mikkelsen på besøk i Gaza i 2014. Foto: NRK.

Norske reportere om arbeidsforholdene i Syria: – Det er begrensninger

– Det ligger en betydelig grad av selvsensur bak kildene. Som journalist har man et ansvar for å ikke sette folk i fare, sier NRKs Sigurd Falkenberg Mikkelsen. 

Publisert Sist oppdatert

Pressefotograf Pål Schaathun klagde et NRK-innslag fra Syria inn for PFU etter Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, om åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevant for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. Utvalget konkluderte med at NRK ikke brøt god presseskikk, men problemstillingen skapte diskusjon blant utvalgsmedlemmene. 

Det ikke er noen etablert praksis blant medier om å opplyse om praktiske forhold rundt Syria-reportasjer. Men i hvor stor grad er det begrensninger?

Schaathun sier til Journalisten at journalister ikke kan drive kritisk journalistikk i de regimekontrollerte områdene i Syria i frykt for å miste akkreditering eller i verste fall havne i fengsel. Han har selv vært i Syria fem ganger, men da på eget ansvar utenfor myndighetenes kontrollerte områder. Det er farligere, men betyr at han kan rapportere fritt uten begresninger fra regimet.

Stiller spørsmål 

TV 2s utenriksreporter Bent Skjærstad forteller Journalisten om hvordan arbeidsforholdene var da han skulle rapportere fra Syria. Han forklarer at du på lik linje med andre regimer, får utdelt en tolk som fungerer som en ledsager. Denne personen tar deg med til informasjonsministeriet i Damaskus, som er ansvarlig for journalister. Her er du i samtaler om hva du ønsker å gjøre i Syria, og du får godkjenning for å reise rundt i de regimekontrollerte områdene. 

– Denne ledsageren er med oss hele tiden og stiller mange spørsmål om hva vi driver med, sier Skjærstad. 

Selv om det ikke legges klare begrensninger på hvilke spørsmål reporteren kan stille, er det slik at intervjuobjektene kan begrense seg selv i hva de velger å si. I tillegg har det det siste året blitt lagt føringer for hva slags utstyr du kan ha med deg inn i områdene. Skjærstad opplyser i sine rapporteringer om forholdene i Syria på lik linje med når han rapporterer fra for eksempel Nord-Korea. Han mener det er viktig å la seerne få vite om det når det er slike begrensninger.

– Veldig få forstår hvilke forhold vi jobber under uten å ha vært der. 

Fotograf Aage Aune sammen med Bent Skjærstad i Palmyra i Syria.
Fotograf Aage Aune sammen med Bent Skjærstad i Palmyra i Syria.

Varierende praksis

NRKs korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen har vært i Syria flere ganger. Han forklarer at det er litt varierende praksis på hvor strenge myndighetene er mot journalister som ankommer Damaskus. 

– I 2003 og i 2012 fikk jeg ikke en oppasser, kun sjåfør, men de siste gangene har jeg måtte forholde meg til dette. Personen passer sikkerheten, men er der også for å utøve en form for overvåking.

Falkenberg Mikkelsen forteller at det varierer hvordan denne overvåkingen utøves. Han har stort sett fått gjøre det han har ønsket innenfor det bestemte området. 

– Men man kan jo ikke akkurat gjøre hva man vil i en krigssone. Det er begrensninger for journalister. Men jeg vil si jeg har fått relativt stort handlingsrom. Oppasseren har ikke stått bak kameraet og lagt føringer for intervjuene, men han er til stede. Det er ingen drømmesituasjon. Man vil jo være så fri som mulig, men for å være i en krigssone i en autoritær stat, er det forholdsvis greit. 

Han forteller at intervjuobjektene i utgangspunktet er tilbakeholdne, men at de har åpnet mer opp etter hvert som krigen har utviklet seg. Reporteren mener det ligger en betydelig grad av selvsensur bak kildene og at man som journalist har et ansvar for ikke å sette folk i fare. 

Reiser heller utenfor 

TV 2s anerkjente utenrikskorrespondent Pål T. Jørgensen forteller Journalisten at han ikke har vært i det regimekontrollerte Syria siden 2013. Han reiser heller til opprørsområdene. 

– Jeg har søkt visum flere ganger, men ikke fått det. Og min erfaring er at du kan jobbe mye friere i de opprørskontrollerte områdene. Ingen der har noen gang nektet oss å filme, eller hindret oss i å intervjue de vi har ønsket å snakke med.   

Han forteller at hans erfaring med oppassere fra informasjonsdepartementet i Damaskus er negative. De hindret blant annet TV 2 i å filme scener fra dagliglivet, som lange køer utenfor bensinstasjoner. Og bare tilstedeværelse av en «representant» for regimet under intervjuer påvirker intervjuobjektet. Alle vet hvem du har med deg, og uttaler seg deretter. Jørgensen mener det er viktig at journalister besøker begge sider i krigen, men sier at man bør gjøre klart rede for hvilket betingelser de arbeider under i Syria overfor seerne.

Sender ikke team inn 

Journalisten har vært i kontakt med nyhetsredaktør Gard Steiro i VG som forteller at de det siste året har vurdert det som ikke trygt nok å sende et team inn i Syria. De har Nilas Johnsen som stringer fra Istanbul, og som dekker krigen fra grenseområdene. I tillegg har VG flere kilder inne i Syria som de er i løpende kontakt med. 

– Vi dekker situasjonen i Syria kontinuerlig, men å sende et team inn. Det tør vi ikke, sier Steiro.

Utenrikskorrespondent for VG Nilas Johnsen i Istanbul skriver i en e-post til Journalisten at han og fotograf Harald Henden har en visumsøknad liggende inne til de regimekontrollerte områdene, men venter fortsatt på endelig avklaring på den.

Powered by Labrador CMS