Per Arne Kalbakk kunne forstått politiets ressursbruk, om det hadde vært en drapssak. Foto: Kathrine Geard
Per Arne Kalbakk kunne forstått politiets ressursbruk, om det hadde vært en drapssak. Foto: Kathrine Geard

Trafikkdata svekker kildevern

NRKs nyhetsdirektør mener bruken av kommunikasjonsspor i Klomsæt-saken er urovekkende.

Torsdag vitnet nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk i NRK i ankesaken mot Sigurd Klomsæt i Borgarting Lagmannsrett. Sentralt i saken er trafikkdata som viser kontakt mellom navngitte journalister og advokatkontoret.

– Det er spesielt å være innkalt i en sak som berører kildevernet. Kildevernet er noe helt særskilt.

Urovekkende

Kalbakk var forsvarets vitne. Han ble spurt om tidspunkt for når bildematerialet ble mottatt og om han kunne avkrefte kilder, altså Klomsæt. Ingen av delene kunne eller ville han svare på. Det å bli innkalt så han ikke som noe problem, derimot fant han at politiets bruk av ressurser på trafikkdata problematisk.

–.Jeg synes prinsipielt at det er veldig betenkelig at det brukes trafikkdata om kommunikasjon som for både advokaters og journalisters del gis under løfte om konfidensialitet. Det er urovekkende at denne typen logg brukes i en straffesak av en slik karakter som denne. I en drapssak kunne jeg forstått det. Men at det i et demokrati brukes for å avdekke kilden i en sak hvor det lekkede bildet hadde åpenbar nyhetsinteresse er oppsiktsvekkende.

Ulovlige trafikkdata lovlig brukt

Han påpeker at selv om direktiv, teknologi og etterforskningsmetoder forandrer seg, er kildevernet det samme. Samtidig ser han at når rammene for kildevernet endrer seg, er det ikke unaturlig at det får konseksvenser for hvordan journalister og redaktører må tenke rundt kontakt med kilder.

NRK har innført kryptering på epost i enkelttilfeller for å kunne ivareta kildevernet. Dette beskytter imidlertid ikke mot innhenting av trafikkdata. Sistnevnte har stått sentralt i rettssaken. Det anvendte datamaterialet ble i tidligere rettsinnstans dømt ulovlig innhentet, men dom i høyesterett ga påtalemyndighetene rett til å anvende det blant at med denne begrunnelsen:

“Den omstendighet at en journalist nekter å oppgi kilde, er selvsagt ikke til hinder for at påtalemyndigheten på annen måte finner kilden.”

– Norsk rett er mer pragmatisk enn den amerikanske, der slike bevis forkastes. Domstolene her tar selvstendige stilling uansett. I Norge er retten tilbøyelig til å akseptere også ulovlig innhentet bevis så lenge det kan bidra til å opplyse saken, sier advokat Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland.

Omgåelse av kildevern

Wessel-Aas førte Norsk Redaktørforenings innlegg til Høyesterett i pennen da saken om trafikkdataene var oppe til behandling.

– Redaktørforeningen gjorde dette på vegne av avisredaksjonene. I utganspunktetet er alle enige om at det ikke er greit å utlevere trafikkdataene til journalisten som har publisert bildet. Det politet har gjort er i stedet å hente trafikkdata fra aktørene de mistenker for å se om disse har vært i kontakt med journalister. Dette er en omgåelse av kildevernet.

Han forklarer videre at Høyesteretts avgjørelse danner presedens for at kildevernet ikke hindrer at myndighetene går etter den mistenkte kildens trafikkdata. Når pressen får opplysninger fra anonyme kilder, vil disse forbli anonyme om politiet ikke har noen anelse om hvem de kunne være. Men det stiller seg annerledes hvis politiet utfra annen informasjon i saken fatter mistanke til en eller flere personer. Mistanke gir grunnlag for politiet til å få utlevert trafikkdata fra den mistenkte kildens teleselskap eller e-postleverandør.

– Kildevernet er en rett for journalister til å ikke avsløre sine kilder, og det innebærer òg beskyttelse mot at politiet får utlevert journalisters trafikkdata for å avsløre kilder. I norsk lovgiving er det imidlertid ikke noe forbud mot å etterforske den som mistenkes å være kilde, slik det for eksempel er som hovedregel i Sverige. I Høyesterett argumenterte vi for å innfortolke et slikt forbud når kildevernet reelt sett blir omgått ved å gå via den mistenkte kildens trafikkdata.

Uthulet kildevern

I følge Wessel-Aas er konsekvensen at kildevernet blir mindre reelt når elektronisk kommunikasjon brukes. Han nevner også faren for at de uforvarende kan blåse kilder. Han minner derfor om viktigheten av å sjekke mottatt materiale for mulig sporbarhet. Det kan være dokumenter som er unike i form av doble mellomrom mellom ord, vannmerking av bilder eller annen data der det er mulig å spore opprinnelig mottaker. Førstnevnte gjør det ennå viktigere å tenke på format og form informasjonen presenteres i.