Per Christian Magnus leder Senter for undersøkende journalistikk i Bergen. Foto: Ole Marius Kvamme/Universitetet i Bergen
Per Christian Magnus leder Senter for undersøkende journalistikk i Bergen. Foto: Ole Marius Kvamme/Universitetet i Bergen

MORGENRUTINEN:
Gravesenter-leder Per Christan Magnus minnes da han ble jaget rundt i redaksjonen av Frank Aarebrot på krykker

Økte nei-sidens seier med et halvt prosentpoeng under EU-avstemningen i 1994.

Publisert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Per Christian Magnus leder det nyopprettede Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) i Bergen.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Te, så klart. English Breakfast.

– Hva har du på nattbordet?

– Mobilen, med sudokuapp og kabalapp. Sudoku hvis jeg har litt energi igjen, kabal hvis jeg er helt tom. Og Heinz Schillings Luther-biografi (hvis jeg jeg ikke får sove).

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Sent, og langsomt. Svært treg om morgen. Lang frokost (med te), BT og Klassekampen på papir. Og radio!

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Knallavsløring: – Takk til Senter for undersøkende journalistikk».

– Hvor leter du etter gode saker?

– Hos folk jeg møter, snakker med og lytter til.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Keith Jarret, om han virkelig improviserer eller faktisk har planlagt – komponert – sine solokonserter.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Usikker på om jeg har viktige egenskaper. Drømte om å bli journalist i tenårene, men ble filmskaper. Så headhuntet (eneste gang jeg har opplevd) til TV 2 som utenriksjournalist i startårene fordi de hadde rekruttert avisjournalister som visste lite om å lage tv-fortellinger. Har derfor aldri følt meg som hundre prosent journalist. Men jeg er flink med mennesker, til å få folk til å snakke, fortelle.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Søndagskvelden før EU-avstemningen i 1994: Jeg ble beordret av mine sjefer (Bjarne Berg og Henrik Færevåg i TV 2) til å lage toppsaken på 21-sendingen. Jeg skulle brette ut skrekkvisjonen av «Europas Forente Stater» med gamle sitater fra boka til Jaques Delores. En statistiker fortalte meg i etterkant at saken pushet minst en halv prosent over på nei-siden. Frank Aarebrot var i redaksjonen hele kvelden (kommenterte i hver sending som svoren EU-tilhenger) og løp rundt og fektet med krykkene. Ville banke opp Bjarne og meg.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Saker som røsker i og utfordrer den gjengse moral er viktig. Uppdrag Gransknings ferske saker rundt metoo og innvandreres overrepresentasjon på voldtektstatistikken er gode eksempler.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Manglende bredde i perspektiver og ståsted.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Konsentrasjon. Evnen, viljen og ressursene til å konsentrere om krevende – og ofte upopulære – saker.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Kevin Vågenes sin parterapi på NRK (sett på Facebook).

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Hm, husker ikke at jeg har vært uten. Må være korte øyeblikk med ujevn dekning på stølen i Valdres.

– Når logger du av for kvelden?

– «Round midnight».