– Hvor mange kilder trenger vi?
– Hvor mange kilder mener egentlig Pressens Faglige Utvalg at vi skal ha? spør Dagbladets nyhetsredaktør Peter Raaum.
– Det er oppsiktsvekkende at PFU mener at tre uavhengige, anonyme kilder, slik vi hadde i det første oppslaget om Stray Spetalen, ikke er tilstrekkelig. Jeg skulle ønske de var tydeligere på hvor mange kilder man trenger for å beskrive en hendelse, hvis ikke tre er nok, sier han.
Selv etter den klare fellelsen i dagens PFU-møte står Raaum fast på at han er uenig i at Dagbladet har brutt Vær Varsom-plakaten. PFU felte Dagbladet for bruken av anonyme kilder, og ikke for de øvrige forholdene Stray Spetalen innklaget avisa for. Finansmannen hevdet at Dagbladet også hadde forbrutt seg mot Vær Varsom-punktene 4.1, om saklighet og omtanke, og 4.4 om at titler skal ha dekning i stoffet.
– Jeg er fornøyd med at vi ikke ble felt på de punktene, sier Raaum.
– Ingen heksejakt
– Stray Spetalen hevder at Dagbladet har blitt brukt i en heksejakt på ham. Hva er din kommentar til det?
– Vi har ikke drevet noen heksejakt mot Øystein Stray Spetalen. Da vi publiserte hadde vi tre uavhengige kilder som beskrev et identisk hendelsesforløp. Seinere fikk vi det bekreftet av ytterligere to. Det er ikke én person som er kilden til denne saken.
– Så du forstår ikke hva han mener med heksejakt?
– Nei.
Offentlig rom?
Peter Raaum var selv til stede under PFUs møte, og han trekker fram et annet moment fra utvalgets diskusjon:
– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at et medlem av PFU, Ingeborg Moræus Hanssen, lurer på om en av Oslos mest kjente restauranter er å betrakte som et offentlig rom.
PFU sier i sin uttalelse at hendelsen på restauranten uomtvistelig hadde offentlig interesse, dersom den skulle være korrekt framstilt i Dagbladet. Utvalgsleder Odd Isungset presiserer overfor Journalisten at en restaurant ikke en del av den private sfære, men at det avgjørende er hva en person foretar seg på slike steder.
En glideskala
– Mange opplever nok restauranter som et privat rom. Det er en glideskala her, men kjente personer må finne seg i at folk legger merke til hva man gjør der. De må tåle å bli omtalt hvis det skjer noe av offentlig interesse, sier Isungset.
