Aftenposten Junior frikjent

Opprinnelig var forslaget til uttalelse fra sekretariatet at Aftenposten skulle bli frikjent «etter en samlet vurdering». Men flere av medlemmene i Pressens faglige utvalg (PFU) tok til orde for at det var for strengt.

Medier kan i PFU felles gjennom brudd eller kritikk. Men de kan også bli frikjent med et signal om at det har vært en diskusjon. Det er dette som er uttalelser «etter en samlet vurdering».

Bilder

– Etter diskusjonen er jeg mer sikker på at det ikke burde være “etter samlet vurdering”. Denne saken burde vært til forenklet behandling. Vi driver med informasjonsvirksomhet hvor bilder er viktige, sa Øyvind Brigg, som representerer journalistene og til daglig jobber i TV 2. 

Også Håkon Borud, som representerer redaktørene, ønsket en mildere uttalelse.

– Jeg mener dette ikke er brudd på god presseskikk.

– Ikke brudd

Allmennehetens representant Eva Sannum var innledningsvis usikker på hva hun mente, men landet på full frifinnelse:

– Jeg bare mener at man i bildeteksten kunne adressert poenget om at man kanskje ikke burde publisert bildet. Man kunne vært mer pedagogisk rundt det å bruke bilder av folk som ikke vil bli avbildet. Men er det presseetisk brudd? Nei.

Utvalget bestemte seg for å pusse på den endelige uttalelsen i en pause før de vedtok den.

Indianerstamme

Det var Einar Wilhelmsen som hadde klaget inn barneavisa. Han mener avisa brøt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP) da den i slutten av september trykket et større bilde av en gruppe indianere i tilknytning til en artikkel. Bildeteksten lød slik:

«Denne stammen i Peru vil ikke ha kontakt med mennesker utenfor stammen. Derfor er det ikke lett å ta bilder av dem! Han som tok dette bildet måtte bruke et teleskop, det vil si en kikkert, for å ta bildet.»

Aftenposten erkjente at teksten var uheldig formulert, men avviste klagen. Avisen svarer at bildet er fra Scanpix’ bildebase, som igjen har bildet fra urfolksrettighetsorganisasjonen Survival International. Aftenposten siterer bildemerkingen og skriver at stammen ikke har motsatt seg fotografering.

– Men de ligger i skjul i regnskogen, uten kontakt med det moderne samfunn, heter det i tilsvaret.

Byggsak

To andre saker ble banket raskt gjennom av utvalget. Sogn Avis ble felt for brudd på god presseskikk fordi avisen ikke ga samtidig imøtegåelse til et boligbyggende par. 

– Det er klart at dette utløser samtidig imøtegåelse, slo Borud fast.

I saken uttalte naboer seg kritisk til saksgangen i en byggesak der et nytt hus vil frata naboer utsikt. Klager er husbyggerne. De mener seg utsatt for sterke beskyldninger, og at de burde fått svare samtidig i artikkelen.

Sogn Avis avviste brudd på punkt 4.14 fordi verken husbyggere eller byggherre er identifisert. Redaktøren er uenig med klagerne som mener et bilde tatt fra verandaen er identifiserende. Det vises også til at rådmannen, som har behandlet byggesøknaden, har fått svare.

Løpende dekning

I en klagesak mot Folkebladet rundt dekningen av en konflikt i Troms-kommunen Lenvik, konkluderte PFU med at avisen ikke brøt god presseskikk.

– PFU mener beskyldningene ikke er av en slik art at de utløser imøtegåelse, heter det i uttalelsen.

Folkebladet var innklaget i forbindelse med dekningen av en langvarig konflikt mellom rådmannen i Troms-kommunen Lenvik og to kommunestyrepolitikere. Rådmannen klaget avisen inn for en artikkel der advokat Cato Schiøtz kommenterer en pressekonferanse rådmannen holdt om konflikten. Advokatens uttalelser er hentet fra et leserbrev som stod på trykk i avisen to dager senere.

Klager var rådmann Margrethe Hagerupsen, som reagerte på at hun som angrepet part ikke fikk komme til orde gjennom samtidig imøtegåelse. 

Folkebladet svarer at saken har rullet i spaltene siden 2009. Klagen avvises med begrunnelse om at en imøtegåelse vil være «meningsløst» ut fra sammenhengen. Det vises til at den såkalte «rådmannssaken» har rullet i spaltene med et tresifret antall artikler de siste fire årene hvor begge parter løpende har fått komme til orde.