– Vi konkluderer med at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk, sa PFU-leder Alf Bjarne Johnsen etter at de hadde behandlet Orange Helses klage mot avisa.
I dag behandlet PFU fem klager fra helseforetaket Orange Helse AS. De har blant annet klaget inn Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. Først behandlet PFU klagen mot Aftenposten.
Selskapets daglig leder Nils Kristian Paulsen har klaget inn artikler som ble publisert i forbindelse med Aftenpostens artikler om dokumentlekkasjen «Paradise Papers» i fjor høst.
Orange Helse er et privat selskap som formidler vikartjenester til både private og offentlige aktører i helsesektoren.
Orange Helse klaget inn Aftenposten for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om valg av kilder og punkt 4.1 om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Paulsen skrev blant annet i klagen at det i saken «Helsemiliarden» framstår som at han og Orange helse har gjort noe ulovlig. Utvalgets medlemmer mener derimot at Aftenposten har presisert dette godt og flere ganger at et ikke har skjedd lovbrudd.
Roser Aftenposten
– Aftenposten lar ikke bare være å skrive at dette er lovbrudd, men de skriver flere ganger at dette ikke er lovbrudd. Dette er noe som blir forsømt i norsk presse, men dette har Aftenposten vært flinke på, sa Stein Bjøntegård, som er representant for redaktørene i utvalget.
Orange Helse og Paulsen mente at avisene hadde brutt punk 3.2, blant annet fordi artiklene manglet bredde i kildeutvalget, slik at sakene ikke ble belyst nok fra begge sider.
Paulsen mente videre at avisene hadde brutt punkt 4.1 fordi dekningen av Orange Helse var overdimensjonert, og at artiklene ble presentert som en avsløring under fanen «Paradise Papers».
Flere i utvalget roste Aftenposten for artiklene som var klaget inn. Liv Ekeberg, utvalgets representant for journalistene, mente at Aftenposten setter søkelys på noe viktig, selv om det ikke er ulovlig.
– Pressens oppgave er også å belyse forhold som ikke nødvendigvis er ulovlige, men som offentligheten bør kjenne til, slik at man kan diskutere det, sa hun.
Fornøyd med lite personfokus
Ekeberg og flere andre uttrykte likevel forståelse for at klager har opplevd sakene som ubehagelige.
– Jeg har en forståelse for at klager føler at det er ubehagelig å ha blitt brukt som «case» i denne saken, men det er nå en gang sånn at mediene må rette søkelys mot forhold som er viktig å diskutere, selv om det kan være ubehagelig, sa Liv Ekeberg, som er journalistenes representant i utvalget.
– Jeg synes Aftenposten har gjort dette på en veldig ryddig og skikkelig måte, uten å klistre opp hans ansikt og personlige forhold i unødvendig grad, sier hun.
Flere i utvalget var enig i at Aftenpostens personfokus ikke var for stort.
– Det er godt jobbet av Aftenposten å belyse noe så grundig med så mange kilder, uten å henge ut klager. I artikkelen tar mer for seg de norske kommunene, enn at han har gjort noe dypt klanderverdig, sa Nina Fjeldheim, som er representant for allmennheten.
– Systematisk samtidig imøtegåelse
Aftenposten fikk også skryt for å slippe til Paulsen fortløpende gjennom hele artikkelen «Helsemiliarden».
– Hver gang det kommer en påstand, får han imøtegå dette fortløpende i teksten. Det gjør at det virkelig kommer samtidig imøtegåelse helt systematisk gjennom hele teksten, sier Anne Weider Aasen, som er representant for redaktørene.
– Det er en styrke i artikkelen, som gjør at leseren fortløpende kan trekke sin egen mening om saken, fortsetter hun.
Assen påpeker også at Aftenposten har gjort en god jobb i å ha et bredt utvalg av kilder.
