Per Edgar Kokkvold er generalsekretær i Norsk Presseforbund. Foto: Kathrine Geard
Per Edgar Kokkvold er generalsekretær i Norsk Presseforbund. Foto: Kathrine Geard

Pressevokter åpner seg litt til

Men mediene må fortsatt be pent om å få dekke Pressens Faglige Utvalg.

Publisert Sist oppdatert

Styret i Norsk Presseforbund behandler fredag et forslag om å utvide partenes adgang til møtene der klager på mediene behandles. Restriksjonene på dekning av selve saksbehandlingen blir opprettholdt.

Kjendiser trekker

Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold skriver i sin innstilling at det er gått to år siden PFUs dører ble åpnet. Dermed ble det mulig for mediene å referere eller gjøre opptak fra behandlingen av enkeltsaker, mens det tidligere bare var adgang til å observere forhandlingene, ikke å referere dem.

Partene fikk adgang til møtene dersom noen fra mediene hadde bedt om å dekke behandlingen av deres klage. Men det forutsatte at begge parter møtte.

– Det har ikke vært noen stor pågang (…) verken fra pressen eller partene om å få være til stede på PFU-møtene generelt, skriver Kokkvold. Unntaket gjelder saker der klagerne er kjendiser som Kjell Inge Røkke, Øystein Stray Spetalen, Arne Fredly, Stein Erik Hagen og Pia Tjelta.

Menneskets natur

Kokkvold nevner at Journalisten har meldt et ønske om å utvide sin dekning av møtene på web-tv. Han skriver at møtene ikke endret karakter da de ble åpnet og at frykten for flere dissenser viste seg ubegrunnet.

– Dessuten må det være riktig å si at utvalgets medlemmer synes å være enda bedre forberedt når de har tilhørere enn når de ikke har det. Det er det som kalles den menneskelige natur.

Endringen som nå foreslås, innebærer at klager og innklaget får lov til å være til stede også når det ikke er meldt interesse fra mediene. Samtidig beholdes adgangen til å kreve lukkede dører:

– PFU er et alternativ for mennesker som ikke ønsker den oppmerksomhet som følger med en rettssak, og mange ville ha latt være å klage dersom de ikke selv hadde avgjørende innflytelse i spørsmålet om hvorvidt dørene skal lukkes. Det er hva mediene må akseptere av en klageordning som mediene ellers i stor grad styrer.

– Ville halvert klagene

Kokkvold sier til Journalisten at møtene i PFU kan sammenliknes med drøftingene i et dommerkollegium, som knapt noen mener skal være åpne.

– Men vi har valgt å åpne, fordi vi føler at i som er så opptatt av åpenhet i alle andre sammenhenger, også selv må være så åpne som det er mulig å være.

Begrensningene skyldes ifølge generalsekretæren først og fremst hensynet til klagerne.

– Hvis vi skulle innføre en slik ordning som du antyder og la møtene i utgangspunkt være åpne slik at en part må be om unntak, ville det uten videre føre til at minst halvparten ikke ville klage.

– Hva er det basert på?

– Det er basert på inntrykket vi har fra møter med menneskene som klager og som ikke vil ha noen oppmerksomhet. Nettopp derfor er de i tvil om de overhodet skal klage.

– Husk at PFU er selvregulering, en selvdømmeordning. I utgangspunkt blir vi angrepet for å være bukken som passer havresekken, enda vi feller mediene i nesten halvparten av sakene som kommer til behandling.

Når mediene må søke om å få dekke klagesakene på forhånd, forklarer Kokkvold det med at partene da må spørres og at dette tar tid. I praksis opererer PFU med en grense på tre saksbehandlinger, en begrensning han innser at kan bli borte om medieinteressen øker.

Powered by Labrador CMS