Arbeider=partiet åpner for å justere eierskapsloven

Knapt ei uke er gått siden Amedia varslet at konsernet - på oppdrag fra sine eiere - forsøker å finne nye eiere. Telenor vil helt ut av mediekonsernet. LO vil selge seg ned. Men hvem er det som vil gå inn på eiersiden i et papirtungt medieselskap som Amedia er? Se kartgrafikken lenger ned i artikkelen. 

Les også: Hvem vil ha Amedia?

Det er få tradisjonelle medieselskap som vil ha muskler til å kunne kjøpe hele selskapet. Schibsted er neppe interessert. Men Polaris kan nok være det. Siden Telenor igjen har nedskrevet den bokførte verdien på sin aksjepost, for andre gang på under ett år, til 508 millioner kroner - kan det være at posten går billigere.

Ett hinder for en slik transaksjon er eierskapslovgivningen. Dagens lov sier at ingen skal kunne eie mer enn én tredjedel av det totale nasjonale opplaget. Polaris er godt under dette med 9,7 prosent - ifølge Medietilsynets beregninger. Men Amedia har over en fjerdel med sine 25,9 prosent. Det betyr at de til sammen krysser lovens grense og ender på 35,6 prosent av det nasjonale opplaget. (Oppdatert etter salget av Namdalsavisa til Trønder-Avisa er andelen nedjustert til 35,14 prosent.)

Skapt for en annen tid

Mediepolitisk talsperson Arild Grande i Arbeiderpartiet sier til Journalisten at også de små eierne som eventuelt kan finne på å kjøpe aviser fra Amedia må vurderes. Her snakker vi i så fall om Trønder-Avisa, Gudbrandsdølen Dagningen, Agderposten, Nordsjø Media og ikke minst Dagsavisen som helt sikkert ville slukt den ene av de to avisene i Tromsø uten å blunke. Helt sikkert også Amedia-avisene i Bergen og i Telemark.

Grande og hans parti mener det er viktig å ha norske eiere. Og det er viktig for dem å stimulere til sterke regionale eiere. Polaris som en mulig kjøper mener Grande kan være interessant, med tanke på at medieselskapet er lokalisert i Trondheim og dermed skaper en motvekt til Oslo og Bergen.

– Dersom medieeierskapsloven i dag bidrar til at norske kjøpere av Amedia vil få begrensede muligheter, og dermed bidrar til flere utenlandske investorer, må loven vurderes, sier han.

Det grunnleggende prinspippet handler om et ønske om sterkt norsk mediemangfold og sterke norske eiere, forklarer Grande. Han ønsker et miljø som kan ta opp konkurransen mot de store internasjonale aktørene. Og dette kan være utfordret gjennom medieeierskapsloven.

- Det er der vi må stille spørsmålet nå. Blir resultatet at ingen norske aktører går inn på eiersiden som følge av loven, virker den mot sin hensikt. Den er laget for en annen tid, men målet med den er fortsatt det samme. Kanskje er det tid for å justere loven.

GRAFIKK: BJØRN ÅGE MOSSIN

PC/MAC: Zoom inn med plusstegnet eller ved å dobbeltklikke, og ut igjen ved hjelp av minustegnet. Bruk hjemknappen til å gå tilbake til utgangspunktet. Trykk på trekantene for å få opp informasjonsboks om den enkelte avis.

MOBIL/BRETT: Zoom inn ved å bevege to fingre rolig fra hverandre, og motsatt for å gå ut. Trykk på et annet sted på kartet for å fjerne informasjonsboksene.