Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Sommeren står for døren, men leder for både konsernutvalget i Polaris Media og redaksjonsklubben i Adresseavisen, Kjersti Fikse Ness, vet hva som skal skje når hun kommer tilbake fra ferie.
Det er en stor kuttrunde som venter i mediekonsernet når de ansatte har lagt ferien bak seg.
– Det kommer en nedbemanning, men vi har ikke fått måltall for hvor mange hoder. Det er et voldsomt antall millioner som skal spares inn både gjennom nedbemanninger og andre sparetiltak. Men tallene på antall hoder som må kuttes blir ikke vedtatt før over sommeren, sier Ness.
Hun understreker at tiltakene, som er en del av Prosjekt Polaris Media 2020, ikke bare handler om kutt, men også om å øke inntektene.
– Konsernledelsen jobber intenst med å skaffe nye inntekter.
Dyktige på å kutte
Ness tegner et bilde av et konsern som lenge har klart å unngå store runder med generelle sluttpakker. Kostnader er kuttet løpende og det er kjørt et kontinuerlig løp med gavepensjon til AFP-kandidater de siste årene. Økonomien i konsernet så relativt sett bra ut inntil de tre siste månedene i fjor.
– I fjerde kvartal smalt det. Siden det har det vært dystre tall og de digitale inntektene er gått ned.
Den tillitsvalgte sier at kuttene skal tas jevnt over i de fire underkonsernene Adresseavisen gruppen, Polaris Media Nord-Norge, Polaris Media Norvestlandet og Polaris Trykk.
– Det blir sannsynligvis noen forskjeller i underkonsernene og det jobbes på selskapsnivå.
Den siste store kuttrunden i hennes avis, Adresseavisen, skjedde i 2010. Paradoksalt nok skryter Ness av en ledelse som er gode på å kutte på de «riktige» stedene.
– De er dyktige på å finne plasser å spare på.
Annonse
Lavere overskudd
Fram til flere detaljer om kuttene blir kjent over sommeren, jobbes det ifølge Ness med hvilke type verktøy som skal brukes i nedbemanningsrunden, altså hvilke pakker de ansatte skal tilbys.
I første kvartal fikk mediekonsernet riktignok et driftsoverskudd på sju millioner kroner, men det er 62 prosent svakere enn ved samme tid i fjor. Det til tross for at driftskostnadene var kuttet med 17 millioner kroner, eller 4,4 prosent. Derfor gjorde konsernsjef Per Axel Koch også klart at kostnadene må ned.
– Polaris Media må i fremtiden håndtere ytterligere økt endringstakt og samtidig sikre finansiell fleksibilitet. Iverksatte kostnadsprogrammer gjennomføres som planlagt, og nye resultatforbedrende tiltak utredes, sa Koch da.
Jobber med egne rammer
Prosjektet for å forbedre tiltakene er forkortet til PM2020. Fra utgangen av 2012 og fram til 1. april i år har mediekonsernet redusert antall årsverk med 160.
Arbeidet med PM2020 begynte tidligere i år med prosjektgrupper og diskusjoner. De har nå kommet inn i neste runde der de tillitsvalgte jobber med konsernledelsen for å finne løsninger. Leder for NJ i Polaris, Christer Pedersen, forteller at ledelsen er lydhøre for de ansattes innspill. Både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Han opplever at mediehusene i stor grad er autonome og trolig ikke må følge en kuttbestilling fra Trondheim, men heller utarbeide sine egne rammer.
– Vi er ikke på kanten av stupet ennå, Polaris står så pass godt at vi kan ta grep i forkant av nye fall, sier Pedersen til Journalisten.
I år avsluttes det forrige kostnadsprogrammet i Polaris, P2015. Fra oktober 2014 og ut året skal Polaris ha redusert kostnadene med 260 millioner kroner. I forkant av dette programmet har 200 årsverk blitt avsluttet.
Pedersen anslår at under programmet som nå avsluttes ble antall NJ-organiserte i overkant av 70 færre. I skrivende stund er det 360 medlemmer som sorterer innunder NJ i Polaris.
Annonse
Viktig med to bein
Hvorvidt dette tallet synker ytterligere når PM2020 er gjennomført, mener han det er for tidlig å si noe om. Størrelsene på kostnadsbesparelser er så langt ikke tallfestet. Fokus på kostnader bekymrer ham litt. Ikke fordi de skal kuttes, men om dette vil trumfe fokuset på inntektsøkning.
– Det er viktig at vi klarer å stå på to bein samtidig. Vi må kunne vurdere kostnader samtidig som vi arbeider med innovasjon. Men vi har fått relativt sterke forsikringer fra ledelsen om at inntekter er like prioritert som alt annet i denne prosessen.
Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adresseavisen sitter i konsernledelsen. Han er også en del av gruppen som skal jobbe med å identifisere kostnadsbesparelser.
– Vi sitter midt i arbeidet nå, og arbeider konkret med det. Det er ikke fattet noen beslutninger og fram til da tar vi diskusjonen internt, sier Mørseth til Journalisten.
Å tallfeste eventuelle kutt vil heller ikke konsernsjef Per Axel Koch. Først handler det om å identifisere potensielle kutt, og så å rapportere til konsernstyret i slutten av august. Da vil han kunne si mer om størrelsen. Men det er klart at medieselskapet fikk seg en trøkk på tampen av fjoråret og starten av inneværende år.
Koch bekrefter at det er mediehusene selv som skal finne potensielle kuttmuligheter. Det vil ikke komme dekreter fra konsernet. Samtidig er en styringsgruppe nedsatt og selv om de ikke har identifisert et nøyaktig tall eller gjort noen beslutninger, har de likevel noen mål.
Jobber for å øke inntektene
Koch karakteriserer annonseutviklingen for de tradisjonelle mediene som brutal. Derfor er det vel så viktig å sørge for økte inntekter som det er å kutte kostnader.
– Brukerinntektene er i vekst, men de må økes ytterligere.
Utgivelsesfrekvensen til papiravisene er et tema som ofte kommer på bordet når kostnader skal kuttes. Koch sier at dette er et selvsagt tema. Alle aviser vil nok se på sin frekvens, og noen mer enn andre. Men dette er det mediehusene selv og ikke konsernet som skal legge føringer for. Konsernsjefen tror at vi over tid vil se mange norske aviser som vil redusere frekvensen.
Kuttene har som fortalt vært omfattende tidligere også. Så hvordan kunne hegne om den journalistiske kvaliteten i stadig mindre redaksjoner?
– Vi må ha god kvalitet, men det er det den enkelte redaktør som skal vurdere. Vi kommer til å bli færre. Det er en utfordring. Da må vi prioritere hardere hva vi skal gjøre.
Koch sier at kravene til å holde kostnadene nede og samtidig holde kvaliteten oppe er et dilemma. Særlig i en økende konkurranse.