Martin Strand i operasjonssentralen Oslopolitiet. Foto: Birgit Dannenberg
Politiet: - Er blitt bedre på Twitter
Politiet forsøker ta hensyn til personer med psykiske problemer når de tvitrer.
Fredag publiserte Journalisten en kommentar av vår faste spaltist fr. Martinsen, som kritiserer politiets tvitring om sårbare mennesker.
Les kommentaren her.
«I et lanseringsintervju sa politiet at de har fokus på å ikke være morsom på andres bekostning. Men med språket gjør de narr av fulle menn, eget kapittel om dem. Og hva vet egentlig politiet om den nakne mannen som sier gud ba ham kle av seg på Oslo S? Hva hadde skjedd med den mannen? Eller den barbeinte som marsjerer med gardistene? Det er uvisst hva han gjør der, skriver politiet med distansen sin. Hvorfor skal politiet være festlige når de skriver om mannen? Kan de ikke heller fortelle oss at de hjalp ham?» skriver Martinsen.
Ikke alt i dag
- En del av tingene hun berører er vi klar over at er en utfordring, sier Martin Strand, som leder for operasjonssenteret ved Oslo politidistrikt. Han har dermed også ansvaret for Oslopolitiets engasjement i sosiale medier.
Strand poengterer at det ikke er politiet som gir ut boken, men Kagge forlag. Samtidig understreker han at de står for meldingene som er publisert i sosiale medier.
Likevel: - Mange av tingene som står på trykk i boken ville kanskje ikke blitt skrevet i dag.
Strand antyder at responsen på meldingene påvirket hvordan deutviklet seg og sier enkelte av de publiserte tekstene kan ha handlet om personer med psykiske helseproblemer.
Noe humor
- Vi har mer å ta tak i, men vi har gått gjennom rutinene og mener vi er blitt bedre. Vi skal være veldig forsiktige og mer bevisste på at psykiatri kan være en del av tilfellene.
Han forklarer at av de snart 16.000 meldingene til @Osloops har bare en liten prosent vært skrevet med humor, og skal vi ta Strand på ordet, også utilsiktet.
- Det tok av litt fordi vi fikk tilbakemeldinger om at meldingene våre var morsomme uten at vi egentlig var klar over det. Siden har vi lært å se med andre øyne på det vi skriver. Jeg mener samtidig det fortsatt er slik at en del av tingene vi opplever i Oslo må vi kunne se på med et humoristisk blikk.