– Dette var helt nødvendig av DN

Dagens Næringsliv la torsdag kveld ut sjefredaktør Amund Djuves redegjørelse om plagiatsaken som eksploderte 26. juli. Redegjørelsen er også publisert over to sider i fredagens papirutgave.

– Dette er i tråd med det jeg hadde forventet, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund, som blant annet er sekretariat for Pressens Faglige Utvalg, om Djuves detaljerte gjennomgang av til sammen 40 artikler som må rettes.

Les om Djuves redegjørelse her

Fredag morgen ble det gjennomført et allmøte i DN om saken. Lederen av redaksjonsklubben i DN, Åsne Haugli, oppsummerer allmøtet slik:

– Det var en grei presentasjon av saken. Det kom ikke fram noe nytt utover det som er publisert. Det har vært en vanskelig sak, som jeg synes ledelsen har taklet og løst på en god måte.

En gruppe erfarne medarbeidere i DN, med featureredaktør Gry Egenes i spissen, har i nesten to måneder gransket alt journalist Daniel Butenschøn skrev i avisa før han sluttet rett før skandalen ble avslørt på Twitter av Øistein Refseth. 

– Har redaksjonsklubben vært involvert i arbeidet med å ivareta Butenschøns interesser?

– Vi snakker med ledelsen om dette og har hatt kontakt med Daniel, sier Haugli.

Les Journalistens dekning av plagiatsaken

– En balansegang

Løken Stavrum presiserer overfor Journalisten at hun fredag morgen hadde lest DNs papirutgave, men ikke gått inn i alle detaljene i nettversjonen.

– Denne gjennomgangen var varslet og er absolutt nødvendig. Det er en balansegang mellom en viktig troverdighetshåndtering ut mot det store

leserpublikumet og personalhåndtering i det offentlige. Det er vanskelig å drive personalhåndtering offentlig. Jeg registrerer at det er mye som er kommet fram. Med tanke på krenkelser overfor leseren synes jeg at fabrikkeringene er verst.

Løken Stavrum oppfatter at DNs gjennomgang av plagiatsaken har avslørt et mer broket mønster enn hun trodde på forhånd.

– Hva sier du når folk stiller spørsmål om hvordan en journalist kan holde på på denne måten uten å bli oppdaget?

– Det er et veldig ubehagelig spørsmål. Jeg registrerer at det kommer opp hele tiden: Er det flere, er det mer, er det ting vi har akseptert uten å forstå rekkevidden av det fullt ut? Utenriksjournalistikken har vært nevnt, men også byråoversettelser og annen type journalistikk kjøpt inn utenfra. Har det vært moderert og tilpasset? Det er veldig viktig at redaksjonene våger å ta disse samtalene åpent i redaksjonene og ikke ta for gitt at ingen fusker i faget.

Millioner nye øyne

– Hvilke nye kontrollverktøy tror du er nødvendig å få på plass?

– Vi har heldigvis fått sosiale medier, mange millioner nye øyne på journalistikken og en helt annen åpenhet. Det er den beste garantien. Men likevel har dette i DN vært mulig. Jeg tror at et av de neste store digitale framskrittene vil være langt bedre oversetterverktøy. Da vil man i en annen grad teste tekst for plagiater.

– Bør DN etter din mening foreta seg enda mer for å gjøre opp for seg i denne saken?

– Jeg antar at DN har tatt pulsen på leserne sine om dette, slik NRK gjorde i romkvinnesaken. Den ga NRK et omdømmetap. Tilbakemeldingene fra DNs lesere er viktig for å se hvilken effekt plagiatsaken har hatt. Dette er det viktig for redaksjonen å måle for å utfylle bildet.

Løken Stavrum mener det er behov for å vurdere å trekke flere personer inn i dialogen mellom journalist og intervjuobjekter:

– I vår tid vil det være veldig lett å kople inn en redaksjonssjef i en dialog om noe, for eksempel sitatsjekk, slik at redaksjonen har et mer løpende overblikk over helt normal redaksjonell virksomhet. At man har et tredje blikk på tingene. Man stoler veldig på relasjonen mellom journalist og kilde, og det er et veldig lukket kretsløp. Etterkontroll er nesten umulig, for man vet ikke hva utgangspunktet har vært.