Arnt Georg Arntzen er eier, redaktør og daglig leder i superlokale Høvågavisa. Arkivfoto: Kari Lise Svaleng
Arnt Georg Arntzen er eier, redaktør og daglig leder i superlokale Høvågavisa. Arkivfoto: Kari Lise Svaleng

Høvågavisa felt for å publisere privat oppdatering og bilde fra Facebook i avisa

– Etisk uakseptabelt, konkluderte redaktør og utvalgsmedlem Alexander Øystå om redaktør Arnt Georg Arntzens (bildet) publisering.

Publisert Sist oppdatert

Det var i september at Gabrielle Randby-Nyhuus publiserte en melding på Facebook der hun reagerte på at den lokale menigheten hadde fått dele ut lapper blant elever på skolen for et arrangement i kirken. Innlegget var postet kun for venner, og ikke offentlig.

Over streken

Redaktør Arnt Georg Arntzen i superlokale Høvågavisa på Sørlandet er venn med Randby-Nyhuus som gamle klassevenner. Han tok posten og publiserte den i avisa si sammen med et privat bilde tatt i festsammenheng som også var hentet fra morens private bildealbum på Facebook.

Det fikk Randby-Nyhuus til å klage avisen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Hun reagerer også på at datteren identifiseres med navn og klassetrinn i avisen.

– Hvis han var interessert kunne han kontaktet meg eller anonymisert artikkelen. Å nevne min datter med navn og klasse er å gå laangt over streken! skriver hun i klagen til PFU.

Redaktøren svarer at han anser Facebook som et offentlig organ, og at synspunktene var så allmennyttige at de var interessante å få andres innspill på. Arntzen hevder også at han gjorde forsøk på å kontakte moren på forhånd, men det avviser sistnevnte.

– Du kan umulig ha prøvd å oppnå kontakt med mæ! Se så lett det gikk nå! svarte hun redaktøren i en privat Facebook-oppvask etter at hun ble kjent med avisens publisering.

Kan ikke ukritisk videreformidle

Pressens Faglige Utvalg felte Høvågavisa, riktignok med en dissens fra TV 2-redaktør Anne Weider Aasen på bildebruken.

PFU understreker at mediene har rett til å informere om det som skjer i samfunnet, men presiserer at det ikke betyr at mediene ukritisk kan videreformidle alt privatpersoner ytrer seg om.

Utvalget uttaler at PFU har flere ganger uttalt at det er naturlig å trekke et skille mellom det som er publisert på et lukket område og det som er fullt allment tilgjengelig, men at dette skillet ikke er absolutt. Det avgjørende for utvalget i lignende klagesaker har vært vurderinger knyttet til ytringens innhold og ytrerens samfunnsrolle.

«Det er måten det er gjort på som utvalget reagerer på. Klager er ikke medievant. Hun uttaler seg på sin Facebook-side som mor og privatperson. Etter utvalgets mening, gitt klagers rolle, burde avisen forstått at en slik uforberedt publisering som den påklagede oppleves som et overtramp, også sett i lys av at omtalen gjelder klagers barn. Utvalget har tidligere oppfordret mediene om å være tydelig på å klargjøre når den ønsker å bruke uttalelser til publisering. Slik utvalget ser det, er dette spesielt viktig når omtalen gjelder barn. Slik omtale uten å ta kontakt med de omtalte, mener utvalget, i dette tilfellet, ikke var presseetisk akseptabel,» heter det i uttalelsen, som på disse punktene viser til Vær Varsom-plakatens punkter (VVP) 3.3 og 4.8 om premisser for intervjusituasjon og omtale av barn.

Facebook-bilde uten samtykke

«Når det gjelder den påklagede bildebruken, minner utvalget om at det er etiske vurderinger, og ikke juridiske, som er utvalgets oppgave. Her viser utvalget til VVP punkt 4.12 og punkt 4.10. Etter utvalgets oppfatning, er dette et bilde av privat karakter, og i den sammenhengen det ble publisert, uten samtykke, i strid med god presseskikk,» uttaler PFU.

Det var her TV 2-redaktør Anne Weider Aasen tok dissens. Hun uttalte under klagebehandlingen at uttalelsen er streng, og hun uttrykte bekymring for at medier ikke kan hente bilder fra Facebook.

– I uttalelsen her er det pekt på at det åpenbart er et festbilde. Og det er derfor vi innstiller på brudd, forklarte fungerende generalsekretær Nils E. Øy.

– Men det er jo ikke åpenbart for seeren. Jeg syns det ser helt flott og nøytralt ut, jeg, svarte Weider Aasen.

– Ja, det… svarte Øy, skakket på hodet, og kikket ned i bordet.

Weider Aasen utdypet sin bekymring med at medier i enkelte tilfeller henter bilder av privat karakter og bruker det i en annen sammenheng.

– Jeg mener det ikke alltid er påkrevd å hente inn samtykke selv om bildet er publisert på Facebook. Mener vi at det er alltid synd og feil å ta et bilde som er ment for en annen sammenheng og publisere det når det er relevant for teksten, fortsatte hun, og fikk støtte i form av nikk fra allmennhetens Nina Fjeldstad, uten at hun til slutt endte med å støtte dissensen.

Kan VG bruke Dagblad-bilder?

Allmennhetsrepresentant Erik Schjenken spurte, kanskje retorisk, om det er sånn at VG uten videre kan bruke bilder som er publisert i Dagbladet helt fritt.

– Ikke helt fritt, det må ha nyhetsverdi. Man kan ikke fritt ta et bilde og republisere det, svare PFU-leder og VG-journalist Alf Bjarne Johnsen.

Både allmennhetens Sylo Taraku og journalist Martin Riber Sparre satte foten ned for å gjøre uttalelsen mildere.

– Vi må ikke åpne opp for at pressen kan gjøre det de gjør i dette tilfellet. Jeg syns vi feller på riktig grunnlag. Så deler jeg Annes bekymring om at det aldri skal være lov å hente et bilde fra en Facebook-profil, men jeg mener det ikke er det den gjør. Her uttaler vi «i dette tilfelle» og «i denne sammenhengen». Jeg syns vi begrenser det veldig i denne saken. Jeg er ikke i tvil om at dette er brudd på god presseskikk, sa Riber Sparre.

– Jeg oppfatter at dette er en enkelt sak. Her ble hun identifisert, og det skjer også ved at bildet er med på å identifisere. Det gjør dette etisk uakseptabelt, sa Vi Menn-redaktør Alexander Øystå.