PFU felte Kjetil Stormark og Aldrimer.nos artikkel om at Erdogan iscenesatte fjorårets kuppforsøk i Tyrkia

– Jeg får litt følelsen av at Kjetil Stormark befinner seg i et ekkokammer og skriver ut fra det.

Det sa journalistrepresentant Liv Ekeberg under diskusjonen i Pressens faglige utvalg (PFU) om klagen fra Tyrkias ambassade på Aldrimers to artikler om at president Erdogan iscenesatte kuppforsøket i Tyrkia i fjor.

I artikkelen vises det til anonyme høytstående NATO-kilder som belegg for at det er en “dominerende vurdering” internt i NATO at Erdogan stod bak.

Les mer om klagesaken: Klage fra Tyrkias ambasssade opp i PFU

PFUs sekretariat innstilte på den mildere fellelsen kritikk på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll, men under behandlingen i utvalget ble artikkelen nær slaktet av flere utvalgsmedlemmer. Likevel konkluderte utvalget med kritikk, om enn med et lite forbehold.

– I min bok er dette elendig journalistikk. Men når det er innklagd må vi vurdere dette, sa PFUs leder Alf Bjarne Johnsen, som blant annet viste til at det i NATO jobber rundt 4.000 mennesker.

– Å påstå at det er et dominerende syn da er ganske sterkt, tenker jeg da. Det kommer bare påstander om at det er rådende oppfatning i NATO. Har Kjetil Stormark snakket med 4.000 ansatte i NATO? Svaret på det er åpenbart nei, sa Johnsen, og fikk støtte fra journalist Liv Ekeberg:

– Det blir nesten på grensen til parodisk at det dominerende inntrykket i NATO er sånn og sånn. Og hvor mange han har snakket med har han heller ikke sagt, sa Ekeberg.

Allmennhetens Sylo Taraku sa at han har lite til overs for Erdogans regime, men at han her måtte støtte klagen fra Tyrkias ambassade:

– Dette er dårlig journalistikk, rett og slett. De har snakket med få og trekker veldig bastante konklusjoner uten å ha noen dokumentasjon. Det svekker journalistikken og gir Erdogan enda sterkere grunn til å kritisere media. Dette ligner veldig på useriøs journalistikk, sa Taraku.

Liv Ekeberg mener Stormark da han valgte å bruke anonyme kilder burde gitt de mer troverdighet ved å si noe om for eksempel hvem de jobber nært.

– Hvor mange er det snakk om? Vi som leser har ingen mulighet selv til å vurdere om vi kjøper dette eller tror på dette. Det er grunnen til å være åpen om kilder også, for at leseren selv skal kunne gjøre seg opp en mening om man tror på det eller ikke.

Redaktørrepresentant Anne Weider Aasen mener den engelske utgaven av den artikkelen er enda mer konstaterende enn den i norsk språkdrakt.

– I den engelske versjonen er det en veldig konstaterende ingress. Den tyrkiske ambassaden har vel klaget på den engelske versjonen, sa Aasen.

Redaktørkollega Stein Bjøntegård mente det mer var en kommentar enn en nyhetsartikkel:

– Det eneste formildende er at det er tatt noen reservasjoner innimellom her, sa Bjøntegård.

I motsatt retning argumenterte allmennhetens Erik Schjenken og Eva Sannum for å felle på den mildere formen kritikk:

– Det er mange interessante poenger her, og dette er en vanskelig sak. Det er fint å lande på kritikk fordi det er såpass mange forbehold her, sa Sannum.

PFU konkluderte med at de skal jobbe noe mer med uttalelsen, men at den uansett skal lande med kritikk.