Mina Liavik Karlsen. Foto: Glenn Slydal Johansen
Mina Liavik Karlsen. Foto: Glenn Slydal Johansen

Annenhver advokatklage gir PFU-fellelse

Hvor mange klagere som får profesjonell hjelp, er vanskeligere å si.

Publisert Sist oppdatert

De som klager til Pressens faglige utvalg (PFU) gjennom advokat har større mulighet til å nå fram med en fellelse enn de som gjør det privat. Det viser tall i en studentoppgave som Mina Liavik Karlsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjennomført.

Studenten har gjennomgått alle 525 saker hvor advokater har klaget på vegne av klient i perioden fra og med 1991 til og med mars 2015. Hovedfunnet er at 49 prosent av disse klagene når fram med fellelse eller kritikk.

Tallet er høyere enn den gjennomsnittlige fellingsprosenten for alle klager. Tidligere pressegeneral Per Edgar Kokkvold uttalte i 2013 til Finansavisen, gjengitt på Kampanje, at det tallet lå på 43 prosent.

Profesjonelle

Studenten gikk i gang med undersøkelsen etter en debatt om profesjonelle klagere under gravekonferansen Skup i mars. Der diskuterte blant annet Carl Bore og Anders Cappelen samtidig imøtegåelse. Sistnevnte er kjent for å ha hjulpet flere med PFU-klage, senest doktor Per Kristian Eide i sin klage mot TV 2 i den såkalte hjernekirurgsaken.

Klager som Cappelens er imidlertid ikke en del av undersøkelsen til Karslen ettersom den ikke er sendt inn som advokat på vegne av klient. Antallet klager fra profesjonelle aktører samlet er derfor trolig langt høyere. Men slike klagere er det vanskeligere å undersøke, ikke minst fordi flere lar den som er krenket stå for innsending av klagen.

Fordi fremveksten av bruk av kommunikasjonsrådgivere og presseetikkeksperter har skjedd de siste ti årene, konkluderer Karlsen med at «disse er involvert i mye større grad enn tidligere.»

Høyere enn antatt

Fellingsprosenten på 49 prosent for advokatklager er høyere enn hva som er rapportert i tidligere undersøkelser. Norsk Redaktørforening rapporterte i 2013 at fellingsprosenten for advokater lå på 40 prosent i 2012.

Og debatten om bruk av profesjonell hjelp til PFU er ikke ny. For ti år siden skrev Journalisten at advokatenes fellingsprosent for årene 2003 og 2004 samlet lå på 36 prosent.

– Tallene var riktig der og da for de årene. Men så er det ikke sånn det egentlig er over tid, sier Karlsen til Journalisten.

Hennes undersøkelse tar for seg et mye større tidsrom, og sier derfor noe om perioden som helhet. Siden 2010 har fellingsprosenten for advokatklager ligget enda litt høyere enn for hele perioden, nemlig på 51 prosent inkludert kritikker.

Støvsuger

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund er ikke overrasket over andelen klager som advokater får medhold i. Men hun mener det ikke gir hele bildet.

– Statistikk på PFU er vanskelig. Innimellom fraråder advokater klienten å klage også, sier Løken Stavrum.

Hun sier oppgaven ikke sier noe om hvor mange profesjonelle som blir brukt til å klage til PFU, ettersom flere av dem ikke ønsker å stå som avsendere, men snarere utformer klagen og lar personen selv sende den inn.

– Vi vet ikke hvor mange saker som profesjonelle klagere har vært inne i. Det er underlig og ikke spesielt etisk at noen profesjonelle klagere ikke synliggjør at de har vært inne i klagen.

Oppgaveforfatteren har intervjuet blant annet Anders Cappelen, som mener det er en ulempe for klagen at sekretariatet får vite at det er han som står bak klagen.

– Det har det ikke. Hvorfor skulle det det? For oss i sekretariatet er det det samme hvem som klager, svarer pressegeneralen.

Hun mener det er en mulig svakhet at profesjonelle hjelpere kan støvsuge en sak for mulige overtramp for å få redaksjonen felt i PFU uten at den egentlige klageren nødvendigvis føler seg krenket av det samme.

Lengre behandling

Ifølge studentoppgaven er advokatklager mer kompliserte og kan vente seg lengre behandling. Det slås fast ut fra hvor lang tid det tar før klagen er sendt til den kommer opp i utvalget. PFU oppgir selv at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ligger mellom to til tre måneder. Advokatklagene har det i gjennomsnitt tatt 104 dager å behandle, ifølge Karlsens oppgave.

«I og med at advokatklagene ofte etterlater et forhold av å være mer omfattende enn andre klager, vil det også være naturlig at disse tar lengre tid å behandle,» skriver studenten.

Det er ifølge oppgaven ikke mulig å konkludere at antallet advokatklager har økt med årenes løp. Toppåret siden 1991 var i 2011 med totalt 32 advokatklager. bunnåret var i 1991 med 9. Men det er ingen klar trend, verken økning eller reduksjon i antallet klager perioden sett under ett.

Bruker selv advokater

På bakgrunn av intervjuer med et utvalg private klagere, skriver Karlsen at klageprosessen oppfattes som utfordrende og at klagere kan ha behov for hjelp: 

«PFU har en vei å gå før den alminnelige borger oppfatter PFU som det det er ment å være, nettopp et raskt, enkelt og gratis tilbud. Når flere av de største mediehusene i tillegg bruker advokathjelp selv, kan man spørre seg om det også her finnes grunn til å tro at journalistene og redaktørene selv ikke har god nok kunnskap om Vær Varsom-plakaten og presseetikken».

Til Journalisten sier hun at én løsning kan være at Presseforbundet oppretter et selvstendig råd som bistår klagere som henvender seg.

– Det kan bestå av presseetikkeksperter og journalister, sier Karlsen.

Generalsekretæren registrerer forslaget om rådet.

– Det er ikke naturlig for oss å lage et slikt råd. Vi er opptatt av god dialog med alle som henvender seg til oss, og diskuterer stadig hvordan vi kan bli enda bedre, sier Løken Stavrum.