Pressens Faglige Utvalg. Foto: Tor Torgersen
Pressens Faglige Utvalg. Foto: Tor Torgersen

Narrespillet PFU

KOMMENTAR: Sekretariatet i Pressens faglige utvalg (PFU) praktiserer det presseetiske regelverket med stor grad av tilfeldighet, skriver professor Knut Samset ved NTNU.

Publisert Sist oppdatert

Det verste en forskningsinstitusjon kan beskyldes for, er forskningsfusk. Dette skjedde da NRK Brennpunkt i reportasjen «Kontrollørene kommer» angrep forskningsprogrammet Concept ved NTNU, som jeg er leder for.

Skup-premiert dokumentar

Vi har dokumentert at Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter har resultert i betydelig lavere kostnadsoverskridelser enn tidligere. To Brennpunkt-journalister laget sine egne regnestykker, hvorpå de påstod at ordningen ikke virker, og at vår forskning var feil.

Brennpunkt fikk Skup-diplom for journalistikken. Begrunnelsen var at «Journalistene har avdekket at de oppsiktsvekkende gode resultatene forskerne får internasjonal anerkjennelse for i 2013, ikke forteller den hele og fulle sannhet.» Juryleder Bernt Olufsen skrev i sin VG-blogg at «Brennpunkt fortjener heder for å avdekke galskap satt i system». Dette må sies å være ganske sterke beskyldninger.

Før publisering hadde både NTNU og Finansdepartementet i flere e-poster gjort Brennpunkt oppmerksom på at journalistenes regnstykker og sammenligninger var fullstendig gale. Men dette tok man ikke hensyn til, og i tv-reportasjen fremkom det ikke at både NTNU og Finansdepartementet protesterte mot Brennpunkts resultater. Vi klaget derfor til Pressens Faglige Utvalg (PFU) på at vi ikke slapp til med vår imøtegåelse. Men PFU-sekretariatet sa i sin innstilling før utvalgets møte at Brennpunkts påstand ikke var sterk nok til å utløse rett til samtidig imøtegåelse.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Forvirring om samtykke

Det fremgår av en rekke tidligere PFU-uttalelser at insinuasjon om forskningsfusk er mer enn nok til å utløse imøtegåelsesretten. Det skjedde altså ikke i dette tilfellet.

Men det var Finansdepartementet som ble hardest rammet av Brennpunkt-reportasjen. Saken handler om hvorvidt departementets ordning har påført den norske stat flere milliarder kroner i unødvendige kostnader - eller tvert om spart staten for tilsvarende beløp. Departementet ga derfor samtykke til at PFU kunne behandle klage på at deres imøtegåelse ikke ble tatt med i reportasjen. PFU-sekretariatets saksbehandler Kjell Nyhuus bekreftet skriftlig at samtykket var akseptert.

Men da jeg ankom PFU-møtet minutter før klagen skulle behandles, reiste sekretariatsleder Kjersti Løken Stavrum spørsmål om Finansdepartementets samtykke var gyldig. Resultatet ble at PFU ikke behandlet den delen av klagen som gjaldt departementet. Og PFU fulgte sekretariatets frifinnende innstilling, slik utvalget nesten alltid gjør.

Dette har vi avfunnet oss med, men mente at PFU også må behandle den delen av klagen som gjaldt Brennpunkts utelatelse av departementets imøtegåelse. Departementet ga på nytt samtykke til dette.

Uryddig behandling

Etter en lengre prosess skal PFU 17. desember behandle de av våre klagepunkter som ble klaget inn på vegne av Finansdepartementet. NRK hadde god anledning til å svare på disse i den første tilsvarsrunden, men unnlot å gjøre det. Derfor igangsatte PFU-sekretariatet like godt en ny tilsvarsrunde.

Vi har opplevd PFU-sekretariatets saksbehandling som meget uryddig. Skal en klageinstans fungere, må regelverket praktiseres med konsistens. Hvis ikke, forfaller det hele til synsing, og instansen mister troverdighet. Etter å ha vært gjennom en lang og ressurskrevende klageprosess, er min konklusjon at PFU-sekretariatet praktiserer det presseetiske regelverket med stor grad av tilfeldighet. Hadde vi vært klar over at PFU, som dette eksemplet viser, ikke respekterer den retten en angrepet part har til å forsvare seg, burde vi ikke tatt bryet og belastningen med å klage inn saken til PFU.

PFU-ordningen må evalueres

«Norge har verdens beste presseetiske system,» skriver PFU-sekretariatets leder Kjersti Løken Stavrum på sin Facebook-side. Men i praksis er det nok sekretariatet selv som avgjør de fleste PFU-klagene, ettersom utvalget følger sekretariatets innstilling om felling eller frifinnelse i mer enn 90 prosent av alle klagesaker.

I Sverige og Danmark har man sikret en helt annen grad av uavhengighet i behandling av klager på presseetiske brudd. Der er det ikke bare pressen som oppnevner PFU-medlemmer. Nå bør ansvarlige myndigheter her i landet sørge for at PFU-ordningen blir eksternt evaluert.

Knut Samset er professor ved NTNU.