Kommuneredaktørene

Redaktører flest jobber i norske kommuner.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Nøyaktig hvor mange redaktører Kommune-Norge kan skilte med er riktignok uklart. En samlet oversikt har ikke vært å oppdrive. Men i løpet av tiårsperioden fram til 2006 etablerte alle 430 norske kommuner egne nettsteder. Og de siste åra har stadig flere med hovedansvar for innholdet på nett tatt redaktørtittelen i bruk. Men følger de Redaktørplakaten, eller har rådmannen siste ordet? Flere nettredaktører Journalisten har snakket med har ikke tenkt over dette, eller plasserer hovedansvaret hos administrativ ledelse. Norsk Redaktørforening tror folk forstår forskjellen på ulike typer redaktører.

– Vi mener at alle redaktører bør være like frie og uavhengige, men vi kan nok ikke regne med det. Redaktørbegrepet er i ferd med å utvannes, derfor har vi utviklet ansvarsmerket, sier generalsekretær Nils E. Øy.

Trondheim

I Trondheim finner vi Pål Sommerseth, redaktør for kommunens nettsted. Her opererer de med et desentralisert publiseringssystem med mange godkjente publisister, men det er Sommerseth som står ansvarlig for innholdet, forklarer han.

Nettstedet legger fortløpende ut nyheter fra ulike medier, men vi finner få nyheter fra saken som har vakt mest kritikk mot de styrende politikerne i år, den nye bomringen. Dette er tilfeldig, sier Sommerseth.

– Vi vokter oss vel for å drive sensur. Utvelgelsen foregår automatisk, vi sitter ikke og plukker ut saker manuelt.

Stryker hunden med hårene

Under vignetten «Nyheter» på Trondheim kommunes nettsider ligger en uttalelse fra tidligere rådmann hvor han beskylder opposisjonen for falske anklager uten at opposisjonen kommer til orde. Sommerseth innrømmer at det ikke er han som har det siste ordet.

– Formidlingen ligger utenfor min kontroll. Vi er ikke sammenlignbare med avisredaktører, vi stryker i større grad hunden med hårene. Jeg er underlagt den politiske ledelsen.

– Men hvis du er ansvarlig, kan ikke dette bli et problem for deg?

– Nei, det vil være rådmannen som tar støyten, det vil overraske meg hvis redaktøren blir holdt ansvarlig.

Sommerseth vil likevel ikke gå med på at rådmenn og politikere er de egentlige redaktørene.

– Kan det gå inflasjon i redaktørbegrepet?

– Jo, det kan du godt spekulere i.

Må dele på ansvaret

I Sunndal kommune sitter ansvarlig redaktør og leder for servicekontoret Inger Nærum. Hun er usikker på hva som ligger i tittelen.

– Politikerne behandler årsplanen jeg legger frem og kommer med egne innspill. Men jeg har aldri følt meg styrt, påpeker hun.

Hvis det oppstår uenighet er det riktignok ansvarlig redaktør som må gi seg. Men Nærum understreker at det er hennes oppgave å legge ideene frem slik at politikerne tenner på dem. Hun synes det er vanskelig å svare på hvem som er den egentlige redaktøren.

– Jeg må nok ta en del av støyten, men rådmannen ville ta det endelige ansvaret ved et juridisk problem.

– Hvorfor bærer du da tittelen ansvarlig redaktør?

– Godt spørsmål. I utgangspunktet var det et ønske om å dele ansvaret. Men det var nok lite gjennomtenkt, sier Nærum.

I februar satt Sunndals kriseledelse samlet, og rådmann ga ordre om å legge ting ut på hjemmesiden uten å ta kontakt med ansvarlig redaktør. Nærum følte ikke at dette var problematisk.

– Jeg stolte på journalistens erfaring. Men jeg ser problemet når jeg tenker meg om.

Sitt ansvar bevisst

Men i Tromsø råder ingen usikkerhet. Morgan Lillegård har mangeårig bakgrunn som nyhetsredaktør i avisa Tromsø. Nå er han kommunikasjonsansvarlig og redaktør for Tromsø kommunes nettsted og internavisa Innblikk.

– Jeg er ansvarlig redaktør og er meg mitt ansvar bevisst. Jeg har kontroll med alt som legges ut på sidene, sier Lillegård.

Han forholder seg kompromissløst til Redaktørplakaten. Det er uaktuelt å bli overstyrt, selv i en krise.

– Jeg ser på rådmann og ordfører som et styre. Oppstår det uenighet, vil jeg vurdere min stilling. Vi bygget opp nettstedet uten politisk innblanding. Hvis kommunen innfører parlamentarisme, må jeg vurdere om jeg fortsatt er komfortabel med jobben, sier Lillegård.

Straffeloven

Straffelovens bestemmelse som gjør at redaktøren kan trekkes til ansvar for ethvert innhold publisert i trykte medier eller kringkasting, omfatter i dag ikke nettet.

– Vi mener at det samme lovverket i hovedsak bør gjelde for nettsider som for andre medier. Derfor har redaktørforeningen foreslått en ny variant som er til behandling hos Medieansvarsutvalget, sier Nils E. Øy.

Powered by Labrador CMS